Nevroendokrine svulster

Nevroendokrine svulster utvikles fra stamceller til hormonproduserende (nevroendokrine) celler.

Nevroendokrine celler har som oppgave å skille ut hormoner som påvirker andre celler. Hormonene virker enten på celler i nærheten eller på celler i andre deler av kroppen. Hormonene følger blodbanen. Nevroendokrine celler finnes i nesten alle kroppens organer, og svulster kan følgelig oppstå i de fleste organer.

Tidligere ble svulsttypen kalt "karsinoider" som betyr "kreftliknende". Uttrykket brukes nå lite, og da helst om nevroendokrine svulster i tynntarm og første del av tykktarm. Det vanligste er å benytte nevroendokrine som samlebetegnelse for disse svulstene.

Svulstene graderes etter hvor mye de avviker fra normalt vev. Høyt differensiert vil si at svulstvevet likner normalt vev, og lite differensiert svulstvev likner ikke på normalt vev.

Svulstene deles grovt i:

  • høyt differensiert nevroendokrin svulst.
  • middels differensiert nevroendokrint karsinom
  • lite differensiert nevroendokrint karsinom
Høyt differensierte nevroendokrine svulster kan utgå fra tynntarm (25 %), lunge (20 %), tykktarm (8 %), bukspyttkjertel (7 %), endetarm (6 %), magesekk (5 %) og blindtarmsvedheng (appendix) (5 %). Nevroendokrine svulster oppstår også i brissel, binyre, testikkel, eggstokk, bryst, skjoldbruskkjertel og en sjelden gang i andre organer.

De lavt differensierte nevroendokrine svulstene utgår oftest fra lunge eller mage-og tarmkanalen.

En stor andel av pasientene med høyt differensierte svulster lever med kreftsykdommen i mange år uten symptomer. Det er imidlertid stor forskjell fra pasient til pasient når det gjelder hvor ondartet en svulst med samme differensiering i samme organ er. Mens noen svulster er godartete med knapp målbar vekst fra år til år, kan andre være hurtigvoksende og respondere svært dårlig på behandling.

Forekomst

I 2013 ble det registrert 1214 nevroendokrine svulster i Norge, 612 nye tilfeller ble påvist hos menn og 602 hos kvinner.