Oppfølging ved benmargskreft (Myelomatose)

Oppfølging av pasientene foregår i de aller fleste tilfeller på det sykehus pasienten tilhører. Målet med oppfølgingen er å fange opp nye symptomer på et tidlig tidspunkt og gi pasienten best mulig livskvalitet og et lengst mulig liv. M-komponenten følges, og stiger denne er det et tegn på progresjon.

Oppfølgingen vil være relatert til følger av sykdommen som:

  • Blodmangel
  • Infeksjoner
  • Nyresvikt
  • Forhøyet innhold av kalk i blodet
  • Skjelettskader
  • Smerter og brudd

Blodmangel (anemi)

En del pasienter har blodmangel på diagnosetidspunktet og denne bedres ikke alltid under behandling av grunnsykdommen. Ved symptomer på blodmangel er blodoverføringer, eventuelt erytropoietin hos utvalgte, aktuelt.

Infeksjoner

Pasientene har som regel nedsatt konsentrasjon av normale immunglobuliner, behandles ofte med glukokortikoider, og kan periodevis ha mer eller mindre uttalt mangel på hvite blodlegemer på grunn av behandlingen. Pasienter med benmargskreft er derfor utsatte for infeksjon. Det er viktig å stille korrekt diagnose og iverksette antibiotikabehandling raskt ved symptomer og tegn på infeksjon.

Enkelte pasienter med gjentatte infeksjoner kan ha nytte av erstatningsbehandling med gammaglobulin, som er en undergruppe av immunglobulin. Å bestemme slik behandling er en spesialistoppgave. Enkelte medikamenter gir også økt risiko for infeksjoner som herpes zoster.

Nyresvikt

Nyresvikt ses hos cirka 30 % av pasientene, og hos de fleste er nyrene påvirket av sykdommen. Alvorlig nyresvikt som krever dialyse eller annen livreddende behandling forekommer hos 3–12 %.

Nyresvikt skyldes flere faktorer. Mengden immmunglobulin kan føre til nyreskade. Andre faktorer er blant annet væskemangel (dehydrering), forhøyet innhold av kalk i blodet, høy urinsyre, infeksjoner og legemidler som utløser nyreskade.

For å forebygge nyresvikt er det viktig opprettholde adekvat væskeinntak og være forsiktig ved bruk av medikamenter som utløser nyreskade, inkludert aminoglykosider, RAS-hemmere og NSAID.

Forhøyet innhold av kalsium i blodet

Nedbryting av benvev i forbindelse med svulstvekst kan føre til høye kalsiumverdier i blodet.

Forhøyet innhold av kalsium i blodet, med eller uten symptomer, forekommer hos opptil 30 % av pasientene med benmargskreft og vanligvis ved aktiv sykdom, nyoppstått eller ved sykdomsforverring. Rask diagnostisering og behandling er viktig.

Symptomer som kan gi mistanke om forhøyet kalsiuminnhold i blodet er kvalme/brekninger, forstoppelse, tørste, unormalt rikelig urinmengde, depresjon og bevisstløshet (koma). Terskelen for videre utredning må være lav.

Anbefalinger ved hyperkalsemi
Grad Behandling
Mild hyperkalsemi (kalsium nivå 2,6–2,9 mmol/l) Oral gjenopprettelse av væskeunderskudd (rehydrering)
Moderat til alvorlig hyperkalsemi (≥ 2,9 mmol/l) Intravenøs gjenopprettelse av væskeunderskudd, eventuelt furosemid (vanndrivende medikament)

Dersom pasienten ikke allerede får bisfosfonater, skal bisfosfonatbehandling startes opp.

Dersom pasienten får bisfosfonater, vurderes eventuelt oppstart av et mer sterktvirkende medikament eller økning i dosen.

Tilleggsbehandling kan være nødvendig hos pasienter med sykdom som er ufølsom for behandling (refraktær sykdom).

Skjelettskade å grunn av oppløsning av benvev

Alle pasienter med benmargskreft har nytte av bisfosfonatbehandling. Denne gis en gang per måned og bidrar til å forebygge utvikling av nye lesjoner. I Norge gir man vanligvis behandling i 2 år.

Osteonekrose i kjeven er en fryktet bivirkning som kan forekomme etter lengre tids bisfosfonatbehandling (oftest mer enn 2 år). For å unngå dette er det viktig at alle undersøkes nøye hos tannlege før oppstart av behandling.

Les mer...