Benmargskreft (myelomatose)

Benmargen er et mykt vev som finnes på innsiden av store knokler som brystben, krageben, ribben, ryggrad, bekken og lange knokler i armer og lår. Stamcellene er umodne celler i benmargen, som kan dele seg og utvikles til modne, spesialiserte celler gjennom en trinnvis utvikling.

En type stamceller er opphavet til blodceller, røde blodceller (erytrocytter), blodplater (trombocytter) og hvite blodceller (leukocytter). De hvite blodcellene spiller en viktig rolle i immunforsvaret vårt. Plasmaceller er en type hvite blodlegemer (B-lymfocytter) spesialisert for produksjon av immunglobuliner (antistoffer).

Benmargskreft

Kreft i benmargen skyldes ondartet vekst av plasmaceller.

Når plasmacellene blir ondartede kalles de myelomceller. Karakteristisk for benmargskreft er opphopning av myelomceller i benmargen. Disse cellene utgjør en klon og nedstammer fra en og samme celle, de er identiske og produserer samme immunglobulin. En plasmacelleklon som vokser uhemmet kan produsere store mengder immunglobulin, såkalt M-komponent som kan påvises i blod.

Myelomceller som vokser i benmargen kan fortrenge produksjonen av andre normale blodceller. 

Benmargskreft utvikles gradvis og diagnosen stilles noen ganger før sykdommen har rukket å utvikle symptomer. Det er sjeldent mulig å helbrede benmargskreft, men de siste 10-15 årene har man fått mange nye legemidler som foreløpig har gitt en nær fordobling av overlevelsen.

Forekomst

I 2015 ble det diagnostisert 437 nye tilfeller av myelomatose i Norge, 240 menn og 197 kvinner. Omtrent 15 % av pasientene er < 60 år og cirka 25 % er mellom 60–65 år. Færre enn 2 % er < 40 år på diagnosetidspunktet.

 

Aldersspesifikk forekomst av benmargskreft, 2009–2013
Kilde: Kreftregisteret

 

Forekomst av benmargskreft, 1954–2013
Kilde: Kreftregisteret