PET-undersøkelse

Spørsmål om PET/CT (PET-scanning)

Positronemisjonstomografi (PET) er en nukleærmedisinsk undersøkelsesmetode. PET er et godt dokumentert, veletablert og svært nyttig verktøy i bildediagnostikk ved kreft. Målet er å få en konkret diagnostikk som gir grunnlag for valg av best mulig behandling.

Pasienten tilføres et radioaktivt sporstoff (radioaktiv isotop + kjemisk forbindelse), vanligvis en druesukkerforbindelse (fluor-18-merket deoksyglukose/18F-FDG). Celler med høyt stoffskifte, som for eksempel kreftceller, har økt opptak av sukker. Ved undersøkelse kan man dermed ofte se større opptak av det radioaktive sporstoffet i kreftsvulster. Det radioaktive stoffet transporteres inn i cellene og hoper seg opp. Et radioaktivt stoff har en ustabil kjerne som kan omdannes. Positroner (positivt ladede elektroner) forlater den radioaktive kjernen og kolliderer og smelter sammen med et elektron. I en slik omdanningsprosess frigjøres energi i form av stråling. Denne strålingen fanges opp av PET-kameraet. Strålingen omdannes til et bilde. Vev som tar opp mer radioaktivt stoff, synes som hvite områder som lyser opp mer i forhold til annet vev som tar opp mindre sukker.

PET gjøres:

  • for å påvise kreft og vurdere hvor utbredt sykdommen er ved diagnosetidspunkt og ved eventuelle tilbakefall av sykdom
  • for å vurdere effekt av pågående cellegiftbehandling
  • for å vurdere effekt av gjennomgått behandling
  • ved mistanke om tilbakefall

Undersøkelsen har visse feilkilder. For eksempel vil det være økt opptak av radioaktivt sukker ved infeksjoner og betennelsestilstander, og enkelte organer kan normalt eller i spesielle tilfeller ha økt opptak. Andre begrensninger ved undersøkelsen kan være at små svulster (under 0,5 cm) og svulster med lavt til moderat opptak av radioaktivt sukker (for eksempel i prostata og lunger) kan oversees.

Et PET-kamera gir tredimensjonale bilder av hele kroppen. Integrert CT gjør at informasjonen fra PET blir lokalisert anatomisk nøyaktig.

Les mer...

Beskrivelse av undersøkelsen

Det radioaktive sporstoffet sprøytes inn i en blodåre i armen. Det tar cirka en time før stoffet tas opp i vevet. I denne tiden er det viktig at pasienten ligger avslappet i et stille rom uten å snakke, og unngår alle former for stimuli. Dette gjøres for å unngå opptak av 18F-FDG i muskler, som kan gi feilkilder ved undersøkelsen.

Under selve bildeopptaket må pasienten også ligge helt stille. En helkroppsundersøkelse tar cirka 25 minutter. Under bildetaking påvises opptak av radioaktivt sukker i forskjellige vev i kroppen.

Pasienten er noe radioaktiv resten av undersøkelsesdagen, dog raskt avtagende. Pasienten bør holde cirka 3 meter avstand til barn og gravide ut dagen. Resultatet på undersøkelsen vil vanligvis foreligge den påfølgende dag.

Eksempler på funn