Non-hodgkin lymfom

Lymfesystemet består av lymfeårer, lymfekjertler, milten og annet lymfoid vev i ulike organer. De minste lymfeårene starter mellom cellene i bindevevet. Etter hvert går de små årene sammen i større samleårer som passerer grupper av lymfeknuter. De største lymfeknutene finnes i lysken, armhulene, halsen og buken. Lymfevæsken sendes tilbake til blodet via to store samleårer som tømmer seg i vener bak kravebena. Oppgavene til lymfesystemet er å transportere fett fra tarmen og overskuddsvæske fra vevet til blodbanen, rense lymfe, hindre betennelser og ødelegge mikroorganismer.

Lymfekreft 

Lymfekreft (lymfom) er den vanligste formen for kreft i blod- og lymfesystemet. Lymfom oppstår i kroppens lymfeceller og den kan oppstå overalt i kroppen. Lymfom deles inn i to hovedgrupper, Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom. Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom deles videre inn i mer enn 30 undergrupper, med betydning for behandling og prognose. Fem av undergruppene er Hodgkin lymfom, de resterende er non-Hodgkin lymfom.

I Norge har universitetssykehusene ansvar for behandling av pasienter med Hodgkin- og non-Hodgkin lymfom der det foreligger et helbredende behandlingsmål.

Non-Hodgkin lymfom

Det har skjedd en rivende utvikling innen diagnostikken av non-Hodgkin lymfom (NHL) i de siste 10 til 15 årene. Nye fremskritt innen immunologi og cytogenetikk/DNA- teknologi og spesielt bruk av immunfenotyping i diagnostikken har gitt en bedre klassifisering og sikrere diagnose i enkelttilfeller.

NHL deles inn i 25 undergrupper, med betydning for behandling og prognose. Histologisk type er viktigere for prognose og valg av behandling enn klinisk stadium (med unntak av stadium I). Dette skyldes dels at cirka 2 av 3 pasienter har utbredt sykdom (stadium III eller IV), men også at cellegiftbehandling her spiller en viktigere rolle enn strålebehandling.

B-cellelymfomer

B-celleforstadier

  • B-lymfoblastisk leukemi/lymfom

Modne B-celleneoplasier - indolente non-Hodgkin B-celle lymfomer

  • Småcellet lymfocytært lymfom (SLL)/kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
  • Waldenstrøms makroglobulinemi – lymfoplasmocytisk lymfom
  • Solitært plasmocytom i ben, Ekstraossøst plasmocytom
  • Ekstranodalt marginalsone B-celle lymfom (MALT lymfom)
  • Splenisk marginalsone B-celle lymfom
  • Nodalt marginalsone B-celle lymfom
  • Follikulært lymfom grad 1 og 2 og 3A

Aggressive non-Hodgkin B-cellelymfomer

  • Mantelcellelymfomer
  • Follikulære lymfomer grad 3B
  • Diffust storcellet B-celle lymfom (DLBCL) inkludert mediastinalt (thymisk)
  • Storcellet B-celle lymfom 
  • Burkitts lymfom
  • Andre varianter

B-celleproliferasjoner med usikkert malignitetspotensiale

  • Lymfomatoid granulomatose,
  • Polymorf post-transplantasjonslymfoproliferativ sykdom

T/NK-cellelymfomer

T-celleforstadier  

  • T-lymfoblastisk leukemi/lymfoblastisk lymfom

Modne T/NK-cellelymfomer

  • Primært kutant anaplastisk storcellet lymfom
  • Mycosis fungoides/Sezary syndrom  
  • Aggressive T/NK-celle lymfomer
    • Enteropati-type T-celle lymfom
    • Hepatosplenisk T-celle lymfom
    • Angioimmunoblastisk T-celle lymfom (AILT)
    • Perifer T-celle lymfom, UNS
    • Anaplastisk storcellet T/0-celle lymfom

Gruppen er heterogen. Morfologien varierer betydelig mellom de ulike undergrupper.

Spesielle ekstranodale lymfomlokalisasjoner

  • Primære lymfomeri sentralnervesystemet
  • Lymfom i mage/tarmtraktus
  • Ekstranodalt lymfom i øre-nese-hals-området
  • Lymfom i testikler
  • Lymfom i skjelett
NHL undergrupper

Forekomst

I 2015 var det 1053 som fikk diagnosen non-Hodgkin lymfom. Sykdommen er litt mer alminnelig hos menn enn hos kvinner, i 2015 fikk 602 menn og 451 kvinner diagnosen.

 

Aldersspesifikk forekomst av non-Hodgkin lymfom, 2011–2015.
Kilde: Kreftregisteret

 

 

Forekomst av non-Hodgkin lymfom, 1956–2015.
Kilde: Kreftregisteret