Oppfølging ved Hodgkin lymfom

Alle kontroller bør omfatte sykehistorie og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging på lymfekjertelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og buken.  Legen fokuserre på områder som har vært affisert av lymfom og strålebehandlete organer/områder med tanke på tilbakefall og bivirkninger etter behandling. Blodprøvetaking utføres ved alle kontroller.

Bildekontroll av:

  • lungene. Man kan benytte enten røntgen eller CT, men MR kontroll bør overveies der hyppige kontroller er påkrevet, spesielt hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.
  • buken og bekken. Benytt ultralyd av lever, milt og bakre bukvegg hos slanke pasienter fremfor CT. Flere CT-kontroller innebærer en ikke ubetydelig strålebelastning over tid, og som alternativ til CT kontroller bør MR overveies.

Kontroll

Oppleggene for kontroll gitt nedenfor er kun retningsgivende og gjelder så lenge pasienten er i remisjon. Ved helbredende behandling for Hodgkin lymfom kontrolleres respons på behandling minst en gang under cellegiftbehandlingen samt etter avsluttet cellegift- og eventuelt strålebehandling. Ved lindrende rettet cellegiftbehandling blir kontrollopplegget individuelt tilpasset, likeledes for pasienter som observeres ubehandlet.

Behandlingsmålet er helbredelse etter primærbehandling og også etter behandling ved tilbakefall for de fleste pasienter.

Første kontroll 1 til 2 måneder etter fullført behandling har til hensikt å avklare om pasienten er i komplett remisjon. Undersøkelsen skal innbefatte bildekontroll, eventuelt også benmargsundersøkelse   av positive funn før behandlingsstart.

De første 2 år etter fullført behandling er det kontroll hver 3. måned. Kun røntgen av lungene etter 3 måneder. Røntgen eller CT av lungene og CT eller ultralyd av magen/bekken tas etter 6, 12 og 24 måneder.

3. år: Kontroll hver 4. måned. Røntgen av lungene etter 28 og 32 måneder, røntgen eller CT av lungene og CT eller ultralyd av buk/bekken etter 36 måneder.

3.til 5. år: Halvårlige kontroller med røntgen av lungene og årlig bildekontroll (UL eller CT) av magen/bekken.

Videre gjøres årlige kontroller i primærhelsetjenesten med retningslinjer for hva kontrollene bør innbefatte frem til det er gått 10 år (for eksempel skjoldbruskkjertelfunksjonsprøver TSH og FT4 hos pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals).

For pasienter som har gjennomgått strålebehandling mot hals og/eller brystkassen anbefales årlige kontroller også etter at det har gått 10 år. Fokus for disse er skjoldbruskkjertelfunksjon, hjerte/kar seneffekter og til en viss grad sekundær kreft. Blodprøver (skjoldbruskkjertelstatus og kolesterol) tas årlig, klinisk undersøkelse med vekt, blodtrykk, undersøkelse har halskar, hjerte og lunger skal gjøres. Pasienter bør oppfordres til en sunn livsstil (vektkontroll, fysisk aktivitet, røykeslutt, sunn ernæring) og risikofaktorer (høyt kolestrol/høyt blodtrykk) bør korrigeres i henhold til vanlige anbefalinger, Mammografi årlig ved spesialisert brystdiagnostisk senter eller regionsykehus anbefales til kvinner som har fått strålebehandling mot brystkassen før fylte 35 år fra og med 10 år etter strålebehandlingen

Kontrolloppfølging

Kontroll etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS)

Ved tilbakefall etter HMAS har man sjelden et helbredende behandlingstilbud med unntak av sjeldne lokaliserte tilbakefall som kan kontrolleres med strålebehandling. Mange pasienter med tilbakefall etter slik behandling for indolente lymfomer, transformerte lymfomer og Hodgkin lymfom kan imidlertid leve lenge (mange år) med god livskvalitet etter at tilbakefallet er påvist. Ved tilbakefall av aggressivt non-Hodgkin har sykdomsforløpet en raskere utvikling.

Komplikasjoner og bivirkninger etter gjennomført behandling må påvises og registreres. Fysikalsk behandling ved muskel- og skjelettplager er ofte nyttig. Psykiske plager kan opptre lang tid etter avsluttet behandling. En del pasienter må rehabiliteres til mindre tungt og krevende arbeid.

Ved utskriving etter HMAS skal pasienten informeres om gjeldende vaksinasjonsprogram: Full revaksinering (tre doser) av stivkrampe, difteri og kikhoste anbefales etter 12 måneder. Pneumokokkvaksine anbefales etter ett år, deretter cirka hvert 5. år på grunnlag av antistofftiter. Influensavaksinering kan være nyttig, men gis mer etter individuelt skjønn. Levende og perorale vaksiner bør unngås i 2 år etter HMAS.

Hva pasientene ofte strever med

Tretthet

Denne pasientgruppen kan være plaget av tretthet (fatigue) lenge etter avsluttet behandling. Det kan være snakk om måneder, men også ofte flere år. Mange av lymfompasientene er relativt unge, og er under utdanning når de får diagnosen lymfekreft. Det har vist seg at flere av disse strever med å gjenoppta studier senere på grunn av konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Noen må i ytterste konsekvens omskoleres. Det er viktig å kartlegge graden av tretthet hos pasienter som er blitt behandlet for lymfom. Mange pasienter har erfart at dette snakkes for lite om, og dermed har de lite kunnskap omkring fenomenet. Det er også viktig å utelukke depresjon fordi tretthet skal behandles helt ulikt depresjon.

Fertilitetsproblematikk

Fertilitet er et økende problem ved økende alder og mengde/type behandling. For de som har nedfrosset sæd, kan det være aktuelt med assistert befruktning.

Psykiske og sosioøkonomiske problemer

Mange av pasientene har nytte av å snakke med for eksempel sosionom eller psykiatrisk sykepleier.

Munntørrhet

kariesproblemer og tannkjøttsykdommer ses ofte etter strålebehandling mot munnhule. Der tannlege kan dokumentere nedsatt tannhelse som følge av strålebehandling, kan pasienten kreve refusjon av deler av tannlegeutgiftene etter søknad til lokalt trygdekontor.

Hypotyreose

Etter strålebehandling mot halsen ses hypotyreose hos over 50 % av pasientene etter lang oppfølgingstid.

Muskelsmerter og belastningskader

Muskelsmerter og belastningskader ses noen ganger etter strålebehandling mot muskulatur. Disse pasientene har oftest nytte av fysioterapi i form av varme, massasje og øvelser.