Tapping av væske fra lungesekken (pleuratapping)

Spørsmål om tapping av væske fra lungesekken (pleuratapping)

Pleuravæske (pleuraeffusjon) er en ansamling av væske i lungesekken. Væsken forstyrrer den normale lungefunksjonen og komprimerer lungen. Symptomer og kliniske funn varierer og avhenger til dels av pleuravæskens volum. Mindre enn cirka ½ liter gir som regel få eller ingen symptomer.

Tapping av pleuravæske gjøres diagnostisk ved å ta prøver av væsken i tilfeller der det har oppstått pleuravæske av ukjent årsak, og som behandling ved tungpustethet.

Økt mengde pleuravæske kan oppstå akutt eller over lang tid. Pleuravæsken kan være klar eller blodig, og ved infeksjon inneholde puss. I sjeldne tilfeller kan den være fettrik. De vanligste årsakene til pleuravæske er hjertesvikt, lungebetennelse, ondartet sykdom eller lungeemboli (blodpropp i en lungepulsåre).

Pleuravæske dannes hos nær halvparten av alle med ondartet svulst eller spredningssvulster i brystkassen. Lungekreft, brystkreft, gynekologisk kreft, mesoteliomlymfom og leukemi gir ganske ofte pleuravæske.

Forberedelser

  • Ultralyd 
  • Blodprøver 
  • Hydrocon tablett kan gis før tappingen for å forhindre hoste

Tapping av væske fra lungesekken

Pasienten ligger på ryggen med løftet overkropp. Ved hjelp av ultralyd finner legen innstikkstedet og området som det skal tappes fra. Det gis lokalbedøvelse under undersøkelsen. Et snitt gjøres i huden og det legges inn et kateter inn til lungesekken. Væsken kan suges ut med hjelp av en sprøyte eller tappes ut i en pose. Tappingen tar vanligvis 1/2 time. Kateteret fjernes deretter, og innstikkstedet plastres.

Komplikasjoner som kan oppstå

  • Pneumothorax 
  • Blødning
  • Utsæd av ondartede celler eller mikrober i stikkanalen (senkomplikasjon)

Oppfølging

  • Ingen oppfølging ved ukomplisert prosedyre. Ved komplikasjoner - individuell oppfølging i samsvar med komplikasjonsgrad.
  • Eventuelle prøvesvar foreligger etter 2–3 dager.