Lindrende strålebehandling ved blærekreft

Hvilken behandling gis? 

  • 10 behandlinger mot bekkenet.
  • En behandling om dagen, halve dosen forfra, halve dosen bakfra.
  • 5 behandlinger pr uke, mandag til fredag. Total behandlingstid vil i ditt tilfelle være 2 uker.

Hvordan forbereder jeg meg?

Strålefeltet innstilles og påtegnes på simulator. Prosedyren varer fra 1/2 til 2 timer og gjøres ved hjelp av røntgen og gjennomlysning. Legen bestemmer hvor stort strålefeltet skal være. Mens simuleringen pågår ligger du på en benk. Strålefeltet vil bli avmerket med tusj på huden. Dette er merker som skal sitte på huden til du er ferdig med behandlingene. Ikke skrubb på huden som skal ha behandling. Etter simulator vil du få time til første strålebehandling etter noen dager.

Du vil bli liggende i samme leie som ved opptegningen, når du begynner med strålebehandlingen. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet. Behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10-20 minutter).

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Etter behandlingen

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide, akkurat som før.

Akutte bivirkninger som kan oppstå og tiltak mot disse

Bivirkninger ved strålebehandling kan ikke unngås. Vi skiller mellom akutte og kroniske bivirkninger. De akutte vil avta gradvis og etter hvert bli borte. De kroniske vil vedvare. Blir plagene for store kan det medføre at vi må justere behandlingsopplegget.

De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer oftest ikke etter første behandlingen, men gjerne først etter noen behandlinger. Bivirkningsgraden avhenger av dose per behandling, antall behandlinger, type vev som bestråles og volumet på bestrålt område. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og graden kan variere.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene .

Tiltak:

  • Sørg for å få ekstra søvn og hvile.
  • Frisk luft er bra, så ta gjerne en spasertur dersom du har anledning.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden er vanlig og forsterkes ved økende doser. Enkelte steder på kroppen er huden tynnere og mer sårbar enn andre steder (spesielt omslagsfolder som armhuler og lysken), og blir derfor lettere sår ved bestråling. Sårheten kan også vedvare og/eller øke fram til minst 2-3 uker etter avsluttet strålebehandling. Hvis du er hjemme i denne perioden, kan det være nødvendig å ta kontakt med den kommunale hjemmehjelptjenesten eller din fastlege for å få råd og hjelp.

Tiltak:

  •   Sørg for god hudpleie i strålefeltet. Unngå karbad, ta heller en dusj.
  •  Ikke frotter huden i strålefeltet, men klapp den forsiktig tørr.   Vær forsiktig med smøring av huden i det bestrålte området. Bruk heller omslag med lunkent "fysiologisk saltvann" flere ganger daglig hvis du blir varm og tørr i huden. "Fysiologisk saltvann" er rent saltvann med samme saltoppløsning som i normale kroppsvæsker og virker helt nøytralt på hud og slimhinner. Du kan få dette på sengeposten eller kjøpe det på apoteket dersom du får poliklinisk behandling. Oppløsningen heter Natriumklorid 9 mg/ml. Alternativt kan du lage det selv: 1 strøken spiseskje salt blandes i 1 liter vann, kokes opp og avkjøles. Vannet oppbevares i kjøleskap, men tempereres før bruk ved å settes i vannbad en kort stund.
    Blir huden sterkt rød eller sår, kan du bruke lotion som du smører på etter hver strålebehandling, ikke før. Etter avsluttet strålebehandling kan du smøre deg etter retningslinjer gitt av pleierne/stråleterapeutene. Bruk vanlige, uparfymerte fuktighetskremer, for eksempel Apobase® eller Spenol®, for å hindre at huden blir unødig tørr og sår. 
  •   Huden trenger luft for å kunne bygge seg opp igjen når den blir sår. Bruk derfor mykt bomullstøy nærmest huden og unngå tettsittende tøy som ikke puster.
  • Unngå sol på det bestrålte området i perioden du får strålebehandling, særlig hvis du har fått høye doser i huden. Huden vil være ekstra solfølsom i lang tid etter behandling. En god regel er at huden må skånes første sommeren etter behandling. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk solkrem med høy solfaktor (faktor 15 eller høyere) i tiden etterpå, gjerne resten av livet.
  • Hvis det utvikler seg større sårdannelser med væsking (2. grads forbrenning) eller vond lukt, eller smertefulle områder med betydelig rødhet, må du ta kontakt med din behandlende lege, eller fastlegen din dersom du har avsluttet behandlingen. Det kan være nødvendig å ta en baktrieprøve av sårvæsken.
  • Bruk ikke lotion med parfyme under behandlingene og i den første tiden etterpå.

Kvalme

Strålebehandling mot buken kan framkalle kvalme, og får du cellegift i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket.

Tiltak:

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalmen.
  • Du får tilbud om kvalmestillende medisiner. Snakk med personalet på sengeposten eller Seksjon for stråleterapi.

Kostråd:

  • Unngå livretter. Du kan oppdage at maten smaker annerledes, og dermed miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat.
  • Rikelig drikke, minst 1-2 liter pr. døgn, eventuelt intravenøs væsketilførsel. (Det kan være vanskelig å drikke mye når man er kvalm og da må væsken gis intravenøst.)
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, kald mat og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker (saftbaserte) som kan fås på sengeposten eller kjøpes på apoteket. Se også egne informasjonshefter.

Diaré

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også få luftsmerter og andre magesmerter.

Tiltak

  • Det viktigste for deg under strålebehandlingen er å tillegge deg gode kostvaner og at du unngår et altfor stort vekttap.
  • Det finnes medisiner som er effektive mot diaré (for eksempel Imodium® ). Spør på sengeposten eller apoteket.

Kostråd:

  • Du må drikke rikelig
  • Unngå søtmelk, mat med melk, brun ost, grovt brød, for mye frukt og rå grønnsaker. Sure melkeprodukter som Cultura, Biola og youghurt tåes ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Fiberrik mat forverrer problemer med luft i tarmen.
  • Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd. Det finnes også mange brosjyrer om kostråd til pasienter som får strålebehandling.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren og/eller urinrøret blir irritert av strålebehandlingen. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger. Hevelser i/rundt behandlingsområdet kan føre til trangere passasje i urinveiene og behov for avlastning av disse.

Tiltak:

  • Rikelig drikke/væsketilførsel
  • Urinprøve kan fastslå/utelukke urinveisinfeksjon
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon
  • Permanent kateter ved ukontrollert vannlating og/eller trange forhold.

Etter avsluttet behandling - senplager

Toleransen for stråling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om hvilke eventuell risiko din behandling medfører (se egne skriv).