Strålebehandling ved tilbakefall ved kreft i ytre kvinnelige kjønnsorgan

Strålebehandling gis ved avgrensede tilbakefall ved kreft i ytre kjønnsorgan. Målet er å helbrede sykdommen eller gi lindrende behandling.

Pasienter som får lokale eller regionale tilbakefall etter tidligere operasjon for kreft i ytre kjønnsorgan kan i mange tilfeller helbredes med radikal strålebehandling. Strålebehandling vil være førstevalg hvis det ikke er gitt strålebehandling tidligere, men kirugi bør alltid overveies.

Ved små, enkeltstående spredningssvulster vil det først bli vurdert om disse kan fjernes kirurgisk, før eventuelt etterfølgende strålebehandling.

Ved spredning til hjernen med 1 til maksimalt 3 spredningssvulster (ikke for store), er bestråling av deler av hjernen med stereotaktisk strålebehandling aktuelt. Ved en enkelt hjernemetastase kan kirurgi være aktuelt. Flere eller store hjernemetastaser behandles med stråling mot hele hjernen. 

Behandlingen må tilpasses hver enkelt pasient. Behandling med sikte på lokal svulstkontroll kan være aktuelt, selv om det kan være risiko for spredning til andre regioner som man ikke har kunnet påvise med vanlige undersøkelsesmetoder. Stråledose og behandlingsområde avpasses i lys av risikograd og tidsperspektiv.

Hvilken behandling gis?

Vanligst gis 64 til 70 Gy til svulsten. Boost til høyere totaldose kan vurderes til små områder. 

  • Det gis 1,8 - 2 Gy per enkeltbehandling med 3–4 strålefelt mot svulsten.
  • Antall behandlinger vil avhenge av totaldosen.
  • Eventuelt gis cellegift (cisplatin) 1 dag i uken under hele behandlingsperioden, til sammen 6 kurer. Det gjøres individuell vurdering.

CT-doseplanlagt utvendig strålebehandling kan kombineres med innvendig strålebehandling (brakybehandling), som en del av boost mot svulsten. Brakybehandling gis vanligvis etter fullført utvendig strålebehandling.

Hvordan forbereder du deg?

Utredning skal kartlegge den totale svulstutbredelsen. Det stilles samme krav til utredning som ved primær strålebehandling, hvis behandlingen gis med helbredende siktemål. 

Svulstens utbredelse og eventuell spredning skal være kartlagt. Det tas CT eller MR av bekken og buk. Disse undersøkelsene dekker også kartlegging av urinveiene. Det tas røntgen av lungene, front og side.

Først må strålefeltet innstilles. Dette blir gjort i to omganger, først CT-doseplan og deretter simulator.

CT-doseplan er som en røntgenundersøkelse, hvor vi får en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar cirka ½ time. Ofte gis det intravenøs kontrast. Dette gjøres for å sikre at svulsten og risikoområdet får riktig strålemengde. Du vil få noen tusjstreker på huden din som du må passe på å beholde fram til simulator (se under). Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til simulator noen dager etter.

Simulator er siste del av strålefeltinnstillingen/opptegningen. Prosedyren varer ½–¾ time og gjøres på bakgrunn av den CT-doseplanen du allerede har gjennomført. Mens simuleringen pågår ligger du på en benk. Strålefeltet vil bli avmerket med tusj på huden din. Dette er merker som skal sitte på huden din til du er ferdig med behandlingene. Det er derfor viktig at du ikke vasker området med såpe eller skrubber på huden som skal ha behandling.

Du vil bli liggende i samme leie som ved opptegningen, når du begynner med de utvendige behandlingene. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

Intravenøs kontrast brukes rutinemessig, Pasienter med diabetes som bruker medikament av metformin-type, må ikke ta disse siste 2 døgn før planleggingen. Inntegning, utarbeidelse av strålefelt, nødvendige justeringer og overføring av data og bilder til behandlingsapparatet tar vanligvis 10-12 dager.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i spesialrom med en strålebehandlingsmaskin (lineærakselerator). Først vil du bli lagt opp på et bord hvor strålefeltet innstilles ved hjelp av de markeringene som er tegnet på tidligere. Under selve bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke eller ringe på en klokke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår.

Hvor lenge varer behandlingen?

Som regel varer innstilling og behandling kun noen minutter hver gang (10–20 minutter).

Gjør det vondt?

Strålebehandlingen er ikke smertefull (kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde).

Hvilke bivirkninger kan oppstå på grunn av strålebehandlingen?

Den viktigste bivirkningen er reaksjon fra huden i ytre kvinnelige kjønnsorgan. Strålefeltet kan også omfatte nedre del av endetarmen, skjede og blære.

Strålebehandling kan medføre:

  • Betennelse i huden i ytre kvinnelige kjønnsorgan forekommer ofte i løpet av behandlingen.
  • Diaré og magesmerter
  • Kvalme, som kan bli forsterket med cellegiftbehandling
  • Trøtthet
  • Irritasjon av slimhinnen i urinblæren. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.