Strålebehandling av primære hjernesvulster

Strålebehandling ved primære hjernesvulster kan supplere kirurgisk behandling eller gis alene. Strålebehandling som eneste behandling kan være et alternativ dersom pasienten enten av medisinske grunner, eller på grunn av svulstens beliggenhet i nærheten av eller i viktige nervesentra i hjernen ikke kan opereres.

Siktemålet ved strålebehandling kan være å redusere svulsten, å hindre svulsten å vokse utenfor opprinnelsesområdet eller helbredelse.

Helbredende strålebehandling

Ved medulloblastomgerminom og lymfom kan strålebehandling hos en del pasienter være tilstrekkelig for helbredelse.

Ved medulloblastom eller germinom er risikoen for spredning innen sentralnervesystemet gjennom hjerne- og ryggmargsvæske stor. Strålebehandling mot hele sentralnervesystemet med påfølgende ekstradose mot modersvulsten er oftest nødvendig for helbredelse. Ved rene germinomer er strålebehandling mot hulrommene i hjernen (ventrikkelsystemet) og en ekstradose mot modersvulsten, tilstrekkelig.

Livsforlengende/lindrende strålebehandling

Strålebehandling gis etter kirurgi ved de mest hissige gliomene (glioblastom/grad IV og anaplastiske gliomer/grad III). Strålingen gis til selve svulstområdet samt en sone rundt mot friskt vev. Strålebehandlingen er i disse tilfellene livsforlengende, men vanligvis ikke helbredende.

Strålebehandling mot svulstområdet kan lindre symptomer ved lavgradige (grad 1–2), mindre hissige gliomer, men er sannsynligvis ikke livsforlengende. Det må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle om pasienten skal ha strålebehandling ved lavgradige gliomer.

Strålebehandling begrenset til svulstområdet kan stanse veksten av lokalt aggressive hypofyseadenomer og meningeomer, der kirurgi ikke er mulig. Disse svulstene vil oftest vedvare etter utvendig strålebehandling, men dette er sjelden av betydning, forutsatt at videre svulstvekst hindres.

Ved spredningssvulster til hjernen fra andre organer bestråles ofte hele hjernen. Hvis pasienten har inntil 3 spredningssvulster på under 3 cm, kan det gis konsentrerte stråledoser med stereotaktisk behandling med stor nøyaktighet. Dette kan være eneste behandlingsmetode eller behandlingen kan gis som ekstrabehandling mot synlige spredningssvulster.

Ved ondartede svulster som vokser inn i omgivende vev (gliomer grad III–IV), vil tillegg av lokal strålebehandling kunne ødelegge infiltrerende kreftceller omkring hovedsvulsten, og dermed forlenge pasientens liv.

Området som skal behandles og dosen tilpasses hver enkelt pasient. CT- og MR-basert doseplanlegging og risikovurdering i forhold til normalvevvsstrukturer, vil inngå i forberedelse til strålebehandling. Det vil være viktig for pasienten å vite nytteverdien av strålebehandlingen veid mot eventuell risiko for senskader.

Les mer...

Forberedelser

Maske for fiksering ved strålebehandling av kreft i hoderegionen.

Det er avgjørende at området som skal bestråles har samme posisjon ved hver behandling og derfor lages en individuelt tilpasset maske. Dette kalles fiksering.  

Pasienten har masken på når det tas CT, eventuelt supplert med MR, for doseplanlegging. Ut fra CT-doseplan defineres svulstvevsområdet som skal strålebehandles, og i tillegg tegnes det inn normalvevsstrukturer som er spesielt følsomme for stråling (øyne, indre øre, synsnervekrysningen), og som helst ikke skal strålebelastes. De optimale stråledoser og behandlingsområdet (strålefelt) for den aktuelle pasienten beregnes.

Bilder til planlegging tas på simulatorenheten. Undersøkelsesbordet er flatt med kun en tynn madrass. Pasienten får en standardisert pute under knærne og pute under hodet. Det er viktig at pasienten ikke har smerter eller er urolig slik at hun/han klarer å ligge stille på ryggen den tiden som er nødvendig (20-30 minutter). Eventuelt gis smertestillende og/eller beroligende medikamenter.

Inntegning, utarbeidelse av strålefelt, nødvendige justeringer og overføring av data og bilder til behandlingsapparatet tar vanligvis cirka 1 uke.

Målvolum

Skisse over hvordan strålefeltet planlegges:

Gjennomføring

  • Pasientens hode fikseres med hodestøtte/maske.
  • Strålebehandlingen kan gis som en enkeltbehandling, eller daglig 5 ganger per uke over 2–6 uker.
  • Den enkelte behandlingsdosen er som regel 1,8–2 Gy, med en totaldose på 50-60 Gy. Ved spredningssvulster til hjernen brukes ofte en behandlingsdose på 3 Gy, fordelt over 10 behandlinger, med en totaldose på 30 Gy.
  • Selve strålingen tar vanligvis bare 1–2 minutter, men plasseringen av pasienten på behandlingsapparatet og innstillingen av strålefeltene tar ofte 10–15 minutter. Enkelte kompliserte opplegg kan kreve lenger tid.

Eksempler på strålefelt

Strålefelt og isodosekurver ved doseplanlegging av et gliom i venstre tinninglapp. Strålefelt og isodosekurver ved doseplanlegging av strålebehandling mot hele sentralnervesystemet.

Oppfølging

Under strålebehandling

Pasienten settes rutinemessig opp til ukentlige konsultasjoner for oppfølging under strålebehandlingsperioden. Om ønskelig tilses pasienten oftere. 

Etter strålebehandling

Pasienten kontrolleres oftest via sitt lokalsykehus. Kontrollhyppigheten varierer med sykdomsgruppe og symptomer. Langtidsoppfølging etter strålebehandling mot sentralnervesystemet må inkludere minimum årlig hormonkontroll, fordi pasienter som har fått strålebehandling mot hypofyse/hypotalamus kan utvikle hormonforstyrrelser mange år etter behandlingen.

Bivirkninger av strålebehandling

Akutte:

  • Hårtap i strålebehandlingsområdet, oftest forbigående
  • Eventuelt kvalme
  • Eventuelt hodepine
  • Eventuelt trøtthet og iniativløshet

Vanligvis gir behandlingen lite akutte bivirkninger.

Sene:

Det er en risiko for kognitive senskader i form av økt trettbarhet, iniativløshet, nedsatt nærhukommelse og lærevansker. Risikoen for og graden av slike senskader avhenger både av størrelsen på det bestrålte området og stråledosen, men først og fremst av pasientens alder. Hos voksne pasienter er risikoen for betydelige kognitive senskader liten (trolig lavere enn 5 %). Etter strålebehandling av hypofyse og hypotalamus kan det oppstå hormonforstyrrelser som krever behandling med hormontilskudd.