Om kreft i tykk- og endetarm

Tykktarmskreft

Ved tykktarmskreft har man en ondartet svulst i tykktarmen. I Norge er det cirka 2700 mennesker som får denne kreftformen hvert år.

Tykktarmen (kolon) er den siste delen av fordøyelsessystemet og ligger mellom tynntarmen og endetarmen. Tykktarmens funksjon er hovedsakelig å suge opp vann og salter fra tarminnholdet. Konsistensen er tyntflytende i første del av tykktarmen, og blir fastere før det kommer over i endetarmen. Her lagres det midlertidig før det fjernes via endetarmen som avføring.

Hvorfor oppstår tykktarmskreft?

I cirka 95% av tilfellene er årsaken til tykktarmskreft er ikke kjent. Årsaksforholdene er vesentlig de samme som for endetarmskreft. Risiko øker med alder. Også arvelige faktorer spiller inn. Vi vet at det delvis er en livstilsykdom, og at grønnsaker og mosjon virker kan virke forebyggende. Mye fett i kosten, høyt forbruk av tobakk og alkohol er uheldig.

Hva er symptomene på tykktarmskreft?

Endrede avføringsvaner, enten i form av tiltagende forstoppelse eller økende diarétendens, er de viktigste symptomene ved tykktarmskreft.

Andre symptomer er:

  • vekttap
  • blod eller slim i eller på avføringen
  • smerter i bukhulen, gjerne med kolikkpreg
  • tretthet, slapphet
  • akutte smerter på grunn av tarmslyng eller ved hull på tarmen med bukhinnebetennelse.

Hvordan utredes tykktarmskreft?

Diagnosen stilles ved koloskopi med samtidig vevsprøve. Det er viktig å ha best mulig kjennskap til svulstens utbredelse før operasjonen. Om nødvendig foretas bildeundersøkelser i form av CT, eventuelt med multislice teknikk for å se om svulsten vokser inn i andre organer. Ved innvekst i andre organer kan det bli nødvendig med spesialundersøkelser som vi vil forklare i hvert enkelt tilfelle. Ultralyd, CT og MR brukes for å avdekke spredning til lever, mens røntgen eller CT benyttes for å undersøke om det er spredning til lungene. Vevsprøve av svulsten er viktig.

Fullkropp PET-scan kan gi tilleggsinformasjon om fjernspredning. 

I en del tilfeller er det nødvendig å gjenta undersøkelser som er tatt på andre sykehus for å få mer klarhet i spesielle problemstillinger.

Hvordan behandles tykktarmskreft?

Behandlingen varierer avhengig av størrelsen på svulsten. Er det en relativt liten svulst som ikke har rukket å vokse seg inn i andre organer, er det vanlig å operere. Som oftest er det mulig å skjøte tarmen sammen innvendig (anastomose). En sjelden gang kan det være aktuelt å legge stomi. Dette innebærer at den nederste delen av tykktarmen legges ut i en åpning på magen (stomi), og at avføringen føres ut i en pose.

Har man en større svulst anvendes ofte strålebehandling for å redusere svulstens størrelse, og deretter opereres den bort.

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft har man en ondartet svulst i endetarmen. I Norge er det cirka 1000 mennesker som får denne kreftformen hvert år.

Endetarmen (rektum) er nederste 15 cm av tarmen mellom tykktarmen (kolon) og lukkemuskelen (analkanalen). Endetarmens funksjon er å samle avføringen slik at den kan tømmes med mellomrom.

Hvorfor oppstår endetarmskreft?

Den direkte årsaken til endetarmskreft er ikke kjent. Risikoen for å få kreft i endetarmen øker imidlertid med økende alder. Også arvelige faktorer spiller inn. Vi vet at det ihvertfall delvis er en livsstilssykdom, og at grønnsaker og mosjon virker forebyggende, mens mye fett i kosten er uheldig.

Hva er symptomene på endetarmskreft?

Endrede avføringsvaner er de viktigste symptomene ved endetarmskreft.

Andre symptomer er:

  • vekttap
  • blod eller slim i avføringen
  • smerter, krampe og/eller kløe i endetarmen
  • tretthet, slapphet
  • akutte smerter på grunn av tarmslyng eller ved hull på tarmen med bukhinnebetennelse.

Hvordan utredes endetarmskreft?

Det er viktig å ha best mulig kjennskap til svulstens utbredelse før operasjonen. Undersøkelse i endetarmen (rektoskopi) blir alltid gjort ved Radiumhospitalet. Vi vil også om nødvendig foreta bildeundersøkelser, enten MR (magnettomografi) eller CT (computertomografi), for å se om svulsten vokser inn i andre organer. Dersom den gjør det kan det bli nødvendig med spesialundersøkelser som vi vil forklare i hvert enkelt tilfelle. Ultralyd eller CT brukes for å avdekke spredning til lever, mens røntgen eller CT benyttes for å undersøke om det er spredning til lungene. Vevsprøve er nødvendig for å kunne stille en sikker diagnose.

Ikke sjelden er det nødvendig å gjenta undersøkelser som er tatt på andre sykehus for å få mer klarhet i spesielle problemstillinger.

Hvordan behandles endetarmskreft?

Behandlingen varierer avhengig av størrelsen på svulsten. Er det en relativt liten svulst som ikke har rukket å vokse seg inn i andre organer, er det vanlig å operere. Hvis det er mulig skjøtes tarmen sammen innvendig (anastomose). Avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse kan det være nødvendig å fjerne hele endetarmen. Dette innebærer at den nederste delen av tykktarmen legges ut i en åpning på magen (stomi) og at avføringen føres ut i en pose.

Har man en større svulst anvendes ofte strålebehandling, gjerne med samtidig cellegiftbehandling for å redusere svulstens størrelse, og deretter operere den bort.