Om testikkelkreft

Testikkelkreft er en sjelden kreftform som oftest opptrer i 20-40 års alderen. Hvert år rammes cirka 300 norske menn av denne krefttypen.

Testikkelkreft utgår nesten alltid fra kimcellene som produserer sædceller. Ved mikroskopisk undersøkelse kan man dele kreftsvulster i testikkelen inn i to hovedgrupper: seminom og non-seminom. Inndelingen har betydning for behandling - se nærmere omtale nedenfor.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Det finnes flere symptomer på testikkelkreft, men det er ikke uvanlig at testikkelkreft er en smertefri sykdom i tidlige stadier.

De vanligste symptomene er:

  • En avgrenset kul i en ellers normal testikkel.
  • Testikkelen blir hard.
  • Testikkelen øker eller avtar i størrelse.
  • Lettere smerter, stikninger eller tyngdefornemmelse i den angrepne testikkelen.
  • Nyoppståtte ryggsmerter.
  • Hevelse og smerter i brystvortene.

Hva forårsaker sykdommen?

Den egentlige årsaken til testikkelkreft kjenner vi ikke. Vi vet imidlertid at testikkelkreft forekommer hyppigere når en eller begge testiklene ikke er kommet
helt ned i pungen ved fødselen. Sykdommen opptrer oftere hos menn som har vanskeligheter med å få barn eller hvis bror eller far har hatt testikkelkreft.

Hvordan stilles diagnosen?

Testikkelsvulsten undersøkes ved at legen kjenner på testikkelen. Hos de aller fleste pasienter gjøres også ultralydundersøkelse. For å kartlegge om det foreligger spredning, gjøres CT (computertomografi) av bryst og buk. Nivået av spesielle markører (AFP og HCG), som kan produseres av kreftcellene, analyseres i blodprøver. Enkelte pasienter må gjennomgå en eller flere spesialundersøkelser i tillegg.

Hvordan behandles sykdommen?

I dag helbredes nesten alle pasienter med testikkelkreft, selv om det foreligger spredning til andre av kroppens organer når sykdommen oppdages. Kirurgi, cellegift og strålebehandling benyttes i behandlingen. Behandlingen avhenger av om pasienten har seminom eller non-seminom, hvor utbredt sykdommen er, vekstmønsteret i testikkelsvulsten og nivåene av markørene AFP og hCG i blodet.

Alle pasienter med testikkelkreft blir operert med fjerning av den syke testikkelen. Så sant det er mulig, får alle pasienter tilbud om nedfrysing av sæd.

Behandling av seminom

A. Seminom uten spredning inndeles i to grupper ut fra testikkelsvulstens vekstmønster og størrelse, fordi dette gjenspeiler sannsynligheten for tilbakefall:

  • Lavrisikogruppe: Ingen behandling etter fjerning av testikkelsvulsten, men hyppige kontroller for å oppdage et eventuelt tilbakefall tidlig. Da gis som regel cellegiftbehandling.
  • Høyrisikogruppe: En forebyggende cellegiftkur.

B. Ved spredning gis strålebehandling eller cellegiftkurer, avhengig av hvor utbredt sykdommen er.

Behandling av non-seminom

A. Non-seminom uten spredning inndeles i to grupper avhengig av testikkelsvulstens vekstmønster:

  • Lavrisikogruppe: Ingen behandling etter fjerning av testikkelsvulsten, men hyppige kontroller for å oppdage et eventuelt tilbakefall tidlig. Da gis som regel cellegiftbehandling, evt. også operasjon.
  • Høyrisikogruppe: Forebyggende cellegiftkur.

B. Ved spredning gis cellegiftkurer, ofte etterfulgt av kirurgi. Kirurgien består i fjerning av lymfeknuter fra bakre bukvegg, såkalt retroperitoneal lymfeknutedisseksjon (RPLND). I visse tilfeller fjernes svulstvev også fra andre steder i kroppen.

Hvordan er forløpet?

De aller fleste pasienter som får testikkelkreft i dag helbredes, selv hvis det foreligger spredning. Årsaken til den gode prognosen er effektiv behandling og tett oppfølging etterpå. Hovedmålet med oppfølgingen er å oppdage eventuelt tilbakefall på et tidlig tidspunkt, slik at behandling som kan helbrede tilbakefallet kan startes. For å oppnå den gode prognosen er det derfor viktig at pasienten kommer til oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skjer ved legeundersøkelser, blodprøver og bildediagnostikk (MR, røntgen og ultralyd).

Å leve med sykdommen

Da testikkelkreft i dag har en utmerket overlevelse, er det en økende gruppe menn i befolkningen som tidligere har hatt testikkelkreft. Bivirkninger av tidligere behandling er viktig for denne gruppen. Bivirkning av behandling kan være nedsatt fruktbarhet, derfor får flest mulig pasienter tilbud om nedfrysing av sæd før behandling. En annen bivirkning kan være nedsatt testosteronproduksjon, som kan medføre nedsatt seksuallyst og potens. De som får nedsatt testosteronproduksjon kan behandles med testosterontilskudd. Cellegiften kan skade nerver, som medfører plager som nedsatt følelse i fingre/tær, øresus eller nedsatt hørsel. De aller fleste lever godt etter behandling for testikkelkreft, selv om enkelte får intensiv behandling.