Om kreft i skjoldbruskkjertelen

Hva er skjoldbruskkjertelkreft?

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Det medisinske navnet er glandula thyreoidea. Kjertelens viktigste funksjon er å produsere tyroideahormonene tyroxin (jod er en nødvendig bestanddel av dette hormonet) og trijodotyronin, også kalt T4 og T3. Disse hormonene virker på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke viktige funksjoner. Hvis du for eksempel har for lite tyroideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Denne tilstanden betyr at stoffskiftet er for lavt. Hvis du derimot har for mye tyroideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir - og du har for høyt stoffskifte. Ved normal tilstand er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert og man har jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute i en av kjertlenes lapper. Slike knuter kan være godartet eller ondartet, og det er bare en celleprøve fra knuten som kan avgjøre om den er ondartet.

Hvorfor oppstår skjoldbruskkjertelkreft?

I Norge er det omlag 300 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen hvert år. Det er ingen sikre årsaker til hvorfor skjoldbruskkjertelkreft oppstår. Sykdommen er hyppigere hos kvinner enn hos menn. Man ser også at personer som har fått strålebehandling mot halsen på grunn av annen sykdom, har økt risiko for å utvikle skjoldbruskkjertelkreft.

Hva er symptomene på skjoldbruskkjertelkreft?

  • Kul på halsen
  • Stemmeforandring/heshet
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Smerter i halsen

Hvordan stilles diagnosen?

Mange oppdager selv en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. I tillegg til en klinisk undersøkelse vil det alltid vœre behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det alltid med en blodprøve for måling av tyroideahormonene og ultralydundersøkelse med celleprøver av kulen. Celleprøve tas ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen og trekker ut celler. Celleprøvene undersøkes så i mikroskop for å avgjøre om det er kreftceller.

Hos enkelte kan det også vœre aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen (se egne informasjonsskriv for nœrmere beskrivelse av disse undersøkelsene).

Hvordan behandles skjoldbruskkjertelkreft?

Kirurgi (thyreoidectomi)

De fleste ondartede svulster holder seg lokalisert til skjoldbruskkjertelen i flere år, og kan fjernes ved operasjon. Hvis celleprøven viser at det er kreft vil hele skjoldbruskkjertelen bli fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli fjernet og undersøkt av patolog. Hvis det er kreft, vil resten av skjoldbruskkjertelen også bli fjernet operativt.

Stoffskiftet er vanligvis normalt ved kreft i kjertelen, men etter at hele kjertelen er fjernet, trenger man tilskudd av tyroxin. Dette er nødvendig både for å erstatte tyroideahormonene som kroppen ikke lenger lager og for å unngå at eventuelt gjenvœrende kreftceller ikke blir stimulert til å dele seg.

Radioaktiv jodbehandling

Etter operasjon for kreft i skjoldbruskkjertelen vil de fleste pasienter få etterbehandling med radioaktivt jod. Hensikten med radiojodbehandling er å ødelegge rester av normalt kjertelvev som kirurgen ikke har fått med seg under operasjonen (det blir nesten alltid noe vev igjen), samt eventuelle rester av kreftvev. Når alt normalt kjertelvev er fjernet, vil oppfølgingen bli enklere. Av og til er det nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6-8 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er nesten alltid aktuelt ved tilbakefall av sykdommen.

Kontroller

Etter operasjon og etterfølgende behandling med jod, vil kreften hos de aller fleste vœre helt borte. Hos noen kan imidlertid kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen. Det er derfor veldig viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5-10 årene etter behandlingen, men resten av livet - også fordi tyroksindoseringen må kontrolleres.

Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse hvor legen undersøker halsen.
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletten like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til etter prøven.
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjoldbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen.
  • Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig med et helkroppsscintigrafi (se eget informasjonsskriv). Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, vœske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjoldbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan så påvises med et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi).

Legen avgjør når og hvilke undersøkelser som skal gjøres.

Etter behandlingen

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet, normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen (se egne informasjonsskriv om psykososial hjelp og rehabilitering). En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å vœre nøye med kostholdet og å vœre i aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertid viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imidlertid ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvaret for behandlingen, slik at du kan få hjelp og eventuelt endre dosen.

Behov for mer informasjon?

Ikke vœr redd for å spørre personalet hvis det er noe du lurer på. Det finnes ingen egen pasientforening for de som er behandlet for kreft i skjoldbruskkjertelen, men du kan henvende deg til Norsk Thyreoideaforbund. Her vil du møte mange som har stoffskifteproblemer og noen som også er behandlet for kreft.