Om hudkreft

Kreft i huden kan utgå fra mange forskjellige celletyper. Den vanligste måten å inndele hudkreft på er å skille mellom føflekkreft (malignt melanom) og annen hudkreft (non-melanom hudkreft).

Hva skjer i kroppen?

Hudkreft som ikke er føflekksvulst oppstår ofte fra såkalte basalceller (basalcellekarsinom) eller plateepitelceller (plateepitelkarsinom). Basalcellekarsinomer er den vanligste hudkreft typen som rammer over 10 000 personer i året og regnes for å være en mindre farlig hudkrefttype. Plateepitelkarsinomer diagnostiseres hos drøyt 1500 personer årlig og er en kreftform med større risiko for tilbakefall, og en sjelden gang spredning. I tillegg kommer andre kreftformer i hud som er mindre vanlige og som ikke omtales nærmere her.

Hvilke symptomer har hudkreft?

Sår som ikke gror, som er lettblødende og har skorper som faller av og dannes på nytt eller en nyoppstått fortykkelse/kul i huden kan være tegn på begynnende hudkreft. Noen former kan også vise seg som skjellende rød hud i et begrenset område.

Symptomene kan enkelte ganger forveksles med solskadet hud (kreftforstadier), og utviklingen fra forstadier til erkjent kreft kan ta lang tid, ofte flere år. De fleste former for non-melanom hudkreft er saktevoksende og sprer seg sjeldent til indre organer.

Hva forårsaker hudkreft?

Hudkreft oppstår hovedsakelig som følge av solstråling mot ubeskyttet hud i områder som har vœrt eksponert for sol. Ansiktet er derfor svœrt utsatt. Jo lysere hud, desto større risiko. Mørke hudtyper er mindre utsatt for hudkreft som følge av soling.

I tillegg finnes det noen få arvelige sykdommer som gir økt disposisjon for hudkreft. Utvikling av føflekkreft er knyttet til enkeltepisoder med solforbrenning i barne- og ungdomsår. Basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom er en konsekvens av samlet solbelastning over et langt liv og oppstår gjerne i høyere alder.

Det er en økt forekomst av hudkreft hos pasienter som bruker medisiner som undertrykker immunforsvaret for eksempel etter gjennomgått organtransplantasjon.

Hvordan stilles diagnosen?

Hudkreft er naturlig nok en lett synlig kreftform. Et trenet øye kan derfor med stor grad av sannsynlighet si om det foreligger kreft eller ikke. I tillegg tas det ofte en celle- eller vevsprøve. Det betyr at man skraper av, skjœrer eller stanser ut en bit av huden, deretter undersøkes prøvene i mikroskop.

Enkelte ganger er hudforandringene ikke typiske og da er det spesielt viktig med en vevsprøve. Som oftest er en enkel klinisk undersøkelse sammen med en celle-/vevsdiagnose, tilstrekkelig for å starte behandlingen.

Dersom det dreier seg om hudkreft som går i dybden, kan det vœre nødvendig å foreta bildeundersøkelser som CT (computertomografi) eller MR (magnetisk resonans), eventuelt andre undersøkelser i tillegg.

Hvordan behandles hudkreft?

En vanlig behandling ved hudkreft er kirurgi. Det betyr at man fjerner det området av huden som er angrepet og litt av området rundt. Huden sys så igjen og etterlater kun et arr. Enkelte ganger vil imidlertid størrelse eller beliggenhet kreve mer omfattende kirurgi, for eksempel en plastisk operasjon med hudtransplantasjon.

For overfladisk hudkreft har vi de siste årene fått en ny mulighet gjennom såkalt fotodynamisk behandling (PDT). Dette består av en kombinasjon av en krem som øker lysfølsomheten til kreftcellene og belysning av det berørte området.

Når det gjelder hudkreft beliggende på lokalisasjoner som er vanskelig tilgjengelig for kirurgi eller som er for omfattende for fotodynamisk behandling, kan strålebehandling være et godt alternativ. Dette gjelder spesielt for hudkreft i ansiktet. Likeledes er strålebehandling et godt alternativ ved mer avansert hudkreft, det vil si ved store svulster og hvor det er påvist spredning til omliggende strukturer eller lymfeknuter.

I tilfeller hvor kreftsykdommen har spredt seg til indre organer kan cellegift brukes for å forsøke å holde sykdommen under kontroll. Dette vil oftest være en symptomlindrende behandling.

Hvordan er forløpet?

Uansett valg av behandlingsmetode er sannsynligheten for helbredelse ved hudkreft svœrt høy, som oftest over 90 % ved små hudforandringer. Dersom man får tilbakefall vil en ny behandlingsomgang kunne gi like høy helbredelsesprosent. Ved sykdom som har spredt seg til nærliggende lymfeknuter er det fortsatt mulig å bli frisk. Har sykdommen spredt seg til indre organer er det ikke mulig å kurere sykdommen.