Kreft i eggstokk og eggleder

Eggstokkreft er svulst lokalisert  i den ene eller begge eggstokkene. Årlig rammes i underkant 500 norske kvinner av eggstokkreft. Kreft utgått fra eggledere er meget sjeldent, med cirka 10 nye tilfeller årlig.

Eggstokk- og egglederkreft deles inn i 4 stadier (utbredelse):

  • Stadium I: Svulsten er lokalisert i en eller begge eggstokker/eggledere
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor eggstokker/eggledere til livmoren eller andre organer i bekkenet
  • Stadium III: Svulsten har spredt seg til bukhulen utenfor bekkenet og/eller til lymfeknuter på bekkenveggen, langs hovedpulsåren eller i lyskene
  • Stadium III: Svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen

Hvilke symptomer har sykdommen?

Tidlig stadium av sykdommen gir sjelden symptomer.  På  et senere stadium er symptomer oftest diffuse. Det kan være endret avførings- og vannlatingsmønster, redusert allmenntilstand, nedsatt appetitt, kvalme og tretthet. Opphoping av væske i buken (ascites) er hos mange kvinner første tegn på sykdommen. Mange merker at magen blir stor og opplever en generell sprengfølelse. og oppsøker lege på grunn av dette..

Hva forårsaker sykdommen?

Vi kjenner i dag ikke årsaken til eggstokk- og egglederkreft, men i noen tilfeller kan arv spille en rolle.

Hvordan stilles diagnosen?

Det gjøres:

  • gynekologisk undersøkelse med ultralyd.
  • CT  av lunger, mage og bekken   
  • måling av CA 125 (en blodprøve som ofte er forhøyet).  
  • måling av HE4 (en blodprøve som ofte er forhøyet).
  • måling av CEA i blodet. Dette er en tumormarkør for tykktarmskreft. Denne blodprøven anvendes for å utelukke spredning fra en svulst i tykktarmen.

Hvordan behandles sykdommen?

Kirurgi

Så sant det lar seg gjøre fjernes eggstokkene med eggledere og livmoren, samt "fettforkleet"(omentet) som er en fold av bukhinnen. I tillegg fjernes ofte lymfeknuter i bekkenet og langs hovedpulsåren. Ved utbredt sykdom fjernes også alt svulstvev som lar seg operere bort. Det kan da i noen tilfeller være nødvendig å legge ut tarmen. Dersom svulsten kun er lokalisert i en av eggstokkene/lederene, kan det være tilstrekkelig å bare fjerne den ene eggstokken. Hos mange pasienter er det ikke mulig å fjerne alt svulstvev i første omgang, og man vil da få cellegiftbehandling først. Dersom cellegiften har god virkning, kan man bli operert på nytt etter 2-3 cellegiftkurer.

Medikamentell behandling

Cellegift (kjemoterapi, cytostatika) gis til nesten alle etter operasjon. Dette gjøres enten for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen etter operasjonen, eller som tilleggsbehandling  etter at alt synlig svulstvev er fjernet. Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen, eller dersom den skulle dukke opp senere.

Forskjellige former for hormonbehandling kan ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiften ikke har hatt den ønskede virkning.

Eggstokk- og egglederkreft har en tendens til å spre seg til bukhinnen, noe som lett fører til væskeopphopning i bukhulen (ascites). Dette kan behandles ved tapping av væsken og deretter eventuelt sette cellegift direkte inn i bukhulen. Man kan også anvende et stoff (Avastin®) som hindrer dannelse av væske.

Strålebehandling

Strålebehandling er sjelden aktuelt ved eggstokk- og egglederkreft.

Hvordan er forløpet?

Forløpet er avhengig  av hvor utbredt sykdommen er. I noen tilfeller vil en operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp. Cirka 2-4 uker etter operasjonen starter man  med cellegiftkurer. Antall kurer kan variere, men man må regne med at behandlingen strekker seg over cirka 6 måneder. Det vil underveis gjøres evaluering av behandlingen. Etter avsluttet behandling vil man bli innkalt til kontroll cirka hver 3. måned det første året, deretter hvert halvår de neste 4 årene. Kontrollene foregår på lokalsykehuset.

I og med at denne sykdommen ofte har diffuse plager og dermed oppdages sent, er tilbakefall av sykdommen ikke uvanlig. Det kan da være aktuelt med cellegiftkurer eller operasjon.

Selv om sykdommen ikke er helbredet kan mange leve lenge med sykdommen og vil ha symptomfrie perioder. Noen ganger kan siktemålet med behandlingen være å holde sykdommen i sjakk og prøve å oppnå best mulig livskvalitet.