Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Andre navn er pankreaskreft eller cancer pancreatis. Dersom kreften blir oppdaget før den har spredd seg, kan det være mulig å operere den bort. Har sykdommen kommet lenger, finnes det behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve  lenger.

Hva skjer i kroppen?

Bukspyttkjertelen, pancreas, ligger like bak magesekken. Den lager stoffer, såkalte enzymer, som brukes i fordøyelsen av mat. Pankreas lager også hormoner, insulin og glukagon, som er viktige for å lagre og bruke energien fra mat. Cellene i kroppen deler seg og dør vanligvis på en kontrollert måte. Ved kreft begynner noen av cellene å dele seg ukontrollert. De danner en klump som kalles en ondartet svulst. Celler fra svulsten kan spre seg og slå seg ned andre steder i kroppen.

Hvilke symptomer har sykdommen?

I de tidlige stadiene, gir ikke bukspyttkjertelkreft noen symptomer. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Hvis svulsten blokkerer galle fra leveren din, kan du bli gul i huden, få mørk urin, lys avføring og kløe. Ettersom svulsten vokser, kan du få smerter i rygg- og/eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. Dersom svulsten blokkerer tarmen, kan du bli kvalm og kaste opp. Andre og mindre alvorlige sykdommer kan også gi disse symptomene, men det er viktig ikke å overse dem. Jo tidligere du kommer til undersøkelse hos lege, desto raskere får du behandling.

Hva forårsaker sykdommen?

Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke. Risikofaktorer er høy alder, røyking, diabetes og betennelse i bukspyttkjertelen. Sykdommen er også knyttet til høyt alkoholforbruk og lite frukt og grønnsaker i kosten. Hvis andre i slekten har hatt kreft i bukspyttkjertelen, øker også det risikoen.

Hvordan stilles diagnosen?

Bukspyttkjertelkreft er ikke alltid lett å diagnostisere. Den første legekontakten vil som regel være hos din fastlege eller en annen allmennlege. Allmennlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men ikke stille en sikker diagnose. Derfor må du undersøkes på sykehus. I sykehuset stilles diagnosen på grunnlag av legeundersøkelse, blodprøver og bildeundersøkelser av indre organer. Alternativt kan det tas en prøve med en slange (gastroskop) som føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til øverste delen av tarmen for å ta celleprøver av selve svulsten. Laboratoriet undersøker vevsprøvene for unormale celler.

Dersom legene tror du har kreft i bukspyttkjertelen, og vil forsøke å fjerne den, ønsker de imidlertid helst å unngå en vevsprøve. En slik vevsprøve, også kalt biopsi, kan frigjøre celler fra svulsten og føre til spredning. Diagnosen stilles derfor ekstakt ved å se på svulsten og teste den for kreft etter operasjonen.

Hvordan behandles sykdommen?

Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen er kommet, altså hvilket stadium den befinner seg i. Jo tidligere stadium, jo mindre spredning. Ved stadium 4 har kreften spredd seg til andre deler av kroppen, ved stadium 1 har ikke svulsten spredd seg utenfor bukspyttkjertelen.

Kirurgi

Dersom det er mulig å operere, så er det 20 % sjanse for å blir frisk. Kirurgi er dessverre i mange tilfeller kun livsforlengende, selv for de hvor sykdommen ble påvist i et tidlig stadium.   Noen kreftceller kan allerede ha gått inn i blodet før operasjonen uten at testene kan oppdage det. Disse cellene kan ha spredt seg til andre deler av kroppen og dannet svulster der. Slike spredningssvulster kalles metastaser. Kirurgi kan ikke fjerne alle slike metastaser. Det finnes ulike måter å operere på avhengig av hvor i bukspyttkjertelen kreften sitter. Den kan gjøres åpen ved å lage et større snitt i magen eller den kan gjøres ved kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopi, ved hjelp av  skop/instrumenter som føres inn gjennom små hull i magen. Begge utføres under full narkose.

En åpen operasjon, for en svulst i den sentrale delen av bukspyttkjertelen, varer rundt seks timer og er generelt stor og komplisert. Kikkhullsoperasjon, for svulster i "halen" av bukspyttkjertelen, tar betydelig kortere tid. Hvor lang tid du trenger på sykehuset etter operasjonen avhenger av operasjonsmetode. Etter en åpen operasjon trenger du sannsynligvis to til tre uker på sykehus for å komme deg. Etter laparoskopi betydelig kortere tid.

Dersom kreften har spredt seg utenfor bukspyttkjertelen, og sykdommen ikke kan kureres, kan operasjon eller endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Noen vanlige plager ved bukspyttkjertelkreft skyldes at svulsten blokkerer galleveiene og sjeldnere tolvfingertarmen. Du kan få gulsott, kløe, kvalme og en ubehagelig følelse i magen dersom dette skjer.

Innsetting av små plastrør, såkalte stenter, kan holde både galleveiene og tolvfingertarmen åpne. Oftest gjøres dette ved endoskopi. En slange (gastroskop) føres da ned via munnen, forbi magesekken og frem til øverste delen av tarmen. Stenten settes så i det trange partiet.

Man kan også ved operasjon koble gallegangen eller magesekken til tarmen forbi det trange partiet, slik at gallen kommer ut i tarmen. Dette kan lindre symptomene dine, men det vil ikke kurere kreften.

Cellegift – kjemoterapi

Kjemoterapi, ofte kalt cellegift, kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter operasjonen. Cellegift kan også brukes når kreften ikke kan opereres. Cellegift kan forlenge livet. Det kan likevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift fordi bivirkningene er ubehagelige. Snakk med legen din om kjemoterapi er riktig for deg.

Deltagelse i kliniske studier

Det forskes kontinuerlig på hvilken behandling som er mest effektiv mot bukspyttkjertelkreft. Det pågår mange studier av ulik behandling, for eksempel om stråleterapi og cellegift kan skrumpe svulsten slik at flere kan opereres. Andre studier undersøker hvilken cellegift som bør brukes ved ulike stadier av bukspyttkjertelkreft.

For å få slik eksprementell behandling, må man delta i et klinisk forsøk. Spør om det er pågående eller planlagte forsøk som kan være aktuelle for deg, men husk at du ikke kan være sikker på å få den nye behandlingen når du deltar i et forsøk. Studier sammenligner vanligvis en ny behandling med en standardbehandling. Ingen vet før studien hvilken behandling som er best.

Hvordan er forløpet?

Noen svært få mennesker dør på grunn av komplikasjoner under eller etter operasjonen, men risikoen er så lav som 2-3 %. En mulig komplikasjon er at fordøyelsessafter fra bukspyttkjertelen lekker ut i bukhulen. Andre komplikasjoner er blødning og infeksjoner. Problemer med fordøyelsen etter operasjonen er også vanlig.

I det videre forløpet er det ikke mulig å si hva som vil skje med deg. Kreft påvirker alle forskjellig. Generelt er kreft i bukspyttkjertelen vanskeligere å kurere enn andre typer kreft. Det finnes solskinnshistorier, og noen lever i mange år, men de fleste gjør ikke det. Hva som vil skje med deg, avhenger i stor grad av hvor langtkommen kreftsykdommen er når den blir diagnostisert.

Å leve med sykdommen

Dersom svulsten kan fjernes med kirurgi, er det håp om du kan helbredes, men hos de fleste har kreften spredt seg før sykdommen oppdages. Behandlingen kan da ikke kurere deg, men krympe svulsten, bremse kreftutviklingen og lette dine symptomer.