Brystkreft

Hva er brystkreft?

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet. Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Hvert år får cirka 3000 kvinner diagnosen, og det utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. Dette betyr at hver 10.–11. kvinne vil utvikle sykdommen. Forekomsten av brystkreft er økende. En sjelden gang rammer brystkreft også menn.

Hvorfor oppstår kreft i brystet?

Brystkjertelvevet er fra puberteten og resten av livet under konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner (østrogener). Selv om vi ikke kjenner årsaken til brystkreft er det sannsynlig at disse hormonene spiller en viktig rolle i utviklingen av sykdommen. Arvelig disposisjon og muligens livsstil har også betydning.

Hva er symptomene på kreft i brystet?

En stor andel av brystkrefttilfellene oppdages i dag gjennom rutinemessig mammografi. Mange har derfor ingen symptomer når diagnosen stilles.

Symptomer på brystkreft

  • Knute/kul/fast område som kan kjennes i brystet eller armhulen
  • Brystvorten endrer seg slik at den trekker seg innover eller peker i annen retning
  • Eksemlignende forandringer på eller rundt brystvorten
  • Appelsinhud på brystet (rød, hoven hud med forstørrede porer)
  • Sår på huden over brystet
  • Blodtilblandet eller klar væske fra brystvorten

Hvordan utredes brystkreft?

Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) og ultralydundersøkelse av bryst og armhuler skjer rutinemessig hos alle kvinner ved mistanke om brystkreft. Samtidig med dette vil det gjerne tas en nåleprøve (cytologi), eller vevsprøve (biopsi) for å få vite hva slags svulst det dreier seg om.

Legen skal i tillegg alltid gjøre grundig klinisk vurdering/undersøkelse av bryst og tilstøtende lymfekjertelområder (armhuler, hals).

Ved store svulster i bryst og/eller armhule, vil det i tillegg til de nevnte undersøkelser gjøres følgende tilleggsundersøkelser:

  • Undersøkelse av leveren med ultralyd og/eller CT
  • Undersøkelse av skjelettet (skjelettscintigrafi)
  • Røntgenundersøkelse av lungene
  • Blodprøver

Disse undersøkelsene tas for å utelukke eventuell spredning av brystkreft til lunge, lever og skjelett.

Hvordan behandles brystkreft?

Hva slags behandling som velges vil være avhengig av flere faktorer. Både størrelse på svulstvevet, egenskaper ved kreftcellene, alder og eventuell spredning vil ha betydning i denne sammenheng.

De vanligste behandlingsformene ved brystkreft

Kirurgi

Kirurgisk behandling av brystkreft omfatter fjerning av svulstvevet med god margin til friskt vev. Størrelse på svulsten(e), om det er flere svulster i brystet, beliggenhet i brystet og brystets størrelse er de viktigste faktorene i vurderingen av om det er tilrådelig å gjøre brystbevarende kirurgi eller om hele brystet bør fjernes.

I tillegg tas det under operasjonen som oftest prøve av lymfeknutene i armhulen (vaktpostlymfeknutediagnostikk/"sentinel node") for å undersøke om det er spredning dit. Hvis det påvises spredning til armhulen fjernes et større antall lymfeknuter (lymfeknutetoalett). Hos kvinner med stor svulst, flere svulster eller påvist spredning til lymfeknuter i armhulen, gjøres rutinemessig lymfeknutetoalett uten forutgående vaktpostlymfeknutediagnostikk.

Cellegift

Cellegift gis i noen tilfeller som tilleggsbehandling etter kirurgi for å redusere risiko for tilbakefall. Alder, størrelse på svulsten, type celler og om det er spredning til armhulen avgjør hvorvidt cellegift behandling er aktuelt. Cellegift kan gi mer bivirkninger ved høy alder, og fordi sykdommens natur ofte er slik at man oppnår tilfredsstillende effekt med annen og mindre belastende behandling, kan slik behandling velges.

Kvinner med store svulster (over 4 cm) får vanligvis cellegiftkurer før operasjon. Dette gjøres for å minske svulstvevet. Antall kurer blir ikke fastlagt på forhånd men vurderes ut i fra effekten på svulsten i brystet. Det er vanlig å gi cirka 6 kurer.

Cellegift virker overalt i kroppen og er en viktig behandling også ved spredning av brystkreft.

Hormonbehandling

Hormonbehandling gis som tilleggsbehandling for å redusere risiko for tilbakefall. Grunnlaget for å gi hormonbehandling er at mange brystkreftsvulster påvirkes av de kvinnelige kjønnshormoner som kroppen danner (særlig østrogen), det vil si at hormonene stimulerer vekst av brystkreftcellene. Man vil da gi behandling som motvirker denne effekten. Behandlingen gis i form av tabletter som brukes i 5-10 år etter operasjonen. Alder, størrelse på svulsten, type celler og om det er spredning til armhulen avgjør hvorvidt hormonbehandling er aktuelt. Kvinner som ikke har hormonfølsom brystkreft vil ikke ha nytte av denne behandling.

Hos kvinner med store brystkreftsvulster brukes av og til hormonbehandling i stedet for cellegift for å minske svulstvevet før operasjon. Hormonbehandling har vanligvis mindre bivirkninger enn cellegift.

Hormonbehandling virker overalt i kroppen og er en viktig behandling også ved spredning av brystkreft.

Strålebehandling

Strålebehandling benyttes for å redusere risikoen for tilbakefall og gis

  • etter brystbevarende operasjon for å forhindre eventuelt senere tilbakefall i brystet
  • ved spredning til armhulen
  • av og til mot brystveggen etter at brystet er fjernet

Strålebehandlingen gis vanligvis over en 5 til 7-ukers periode.

Strålebehandling kan også være effektiv behandling ved spredning fra brystkreft, særlig ved spredning til skjelett og hjerne.

Spredning av brystkreft

Hva er spredning av brystkreft?

Svært mange brystkreftpasienter får aldri sykdommen tilbake etter avsluttet behandling. Brystkreft kan imidlertid spre seg via lymfesystem og blodbane. Kommer brystkreft tilbake i bryst, brystvegg eller i nærliggende lymfekjertelområder kalles dette et lokalt tilbakefall og behandles etter egne retningslinjer.

Brystkreft kan også spre seg til andre organer, først og fremst til skjelett, lever eller lunger.

En av grunnene til å gå til kontroll etter avsluttet behandling er å fange opp eventuell spredning.

Følgende symptomer kan være tegn på spredning:

  • Vedvarende smerter fra skjelett eller andre deler av kroppen uten annen forklaring
  • Følelsesforandringer i større hudområder (utenom operasjonsområde)
  • Nervesmerter (utstrålende, brennende, skjærende og/eller støtvise smerter)
  • Lammelser i armer og ben
  • Hodepine, kvalme og oppkast
  • Tungpustenhet
  • Generelt nedsatt allmenntilstand

Det er viktig å være klar at disse symptomene også kan ha andre årsaker. Hvis du får symptomer du er usikker på så ta kontakt med legen slik at du kan bli undersøkt.

Hvordan utredes spredning av brystkreft?

De vanligste undersøkelsene:

  • Ultralyd/CT av lever
  • Skjelettscintigrafi
  • MR
  • Røntgen av lungene
  • Blodprøver

Det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilke av disse undersøkelsene som bør utføres.

Hvordan behandles spredning av brystkreft?

Behandling av spredning vil tilpasses den enkeltes symptomer, type brystkreft, hvor spredningen sitter, alder og allmenntilstand. Det finnes mange behandlingsmuligheter for spredning av brystkreft. Hormonbehandling, cellegift og strålebehandling er de viktigste behandlingstypene. Behandlingen har som mål å virke overalt i kroppen.

Hormonbehandling

Kroppens egne hormoner kan stimulere vekst av brystkreftceller. Ved hormonfølsom sykdom vil derfor behandling som hindrer denne påvirkning kunne ha god effekt på sykdommen. Flere medikamenter kan være aktuelle.

Det benyttes ett av følgende hormonbehandlingsprinsipper.

  • Utslukkelse av eggstokkfunksjonen, enten i form av sprøyte under huden en gang i måneden (Zoladex), kirurgisk fjerning av eggstokkene eller strålebehandling av eggstokkene. Dette er aktuelt for kvinner som har menstruasjon.
  • Tamoxifen (Nolvadex). Motvirker østrogeneffekten. Gis som en tablett daglig.
  • Arimidex eller Femar. Reduserer østrogenproduksjon fra blant annet fettvev, muskulatur. En tablett hver dag.
  • Aromasin. Reduserer østrogenproduksjon fra blant annet fettvev, muskulatur. Noe annerledes virkning enn Arimidex og Femar. Gis som en tablett daglig.
  • Dersom man har brukt en type hormonbehandling og likevel får tilbakefall, kan det forsøkes en annen form (rekkefølgen kan variere noe).

Cellegift

Ved spredning av ikke-hormonfølsom brystkreft eller der hvor hormonbehandling ikke vil ha ønsket virkning, vil cellegift kunne ha god effekt. Det finnes en rekke cellegifttyper som kan benyttes ved spredning av brystkreft, og det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken type som skal velges. Uteblir ønsket effekt kan en annen type forsøkes, og slik kan sykdommen holdes i sjakk. Varigheten av cellegiftbehandlingen vurderes individuelt. Cellegiftbehandling kan gi mer bivirkninger enn hormonbehandling.

Strålebehandling

Strålebehandling er særlig aktuelt ved smertefull spredning til skjelettet. Strålebehandling mot skjelettspredning gir som regel god og langvarig smertelindring. Det gis vanligvis 10 behandlinger, men av og til gis en enkel større dose.