Om benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft (myelomatose) oppstår i plasmacellene i benmargen. Plasmaceller har som sin eneste oppgave å danne antistoffer og er derfor viktige i immunsystemet for å bekjempe infeksjoner. Når slike celler blir ondartet kalles de myelomceller. Sykdommen finnes som regel diffust utbredt i benmargen og skjelettet, men kan av og til bare være lokalisert i en knokkel.

Hvorfor oppstår myelomatose?

Det er ingen påviste kjente årsaker til myelomatose. Det er i underkant av 400 nye tilfeller i Norge hvert år, og det er først og fremst eldre mennesker som rammes.

Hva er symptomene på myelomatose?

Utviklingen av denne sykdommen er ofte snikende.

Vanlige symptomer

  • Smerter fra rygg eller andre steder i skjelettet fordi sykdommen angriper beinvevet.
  • Forhøyet senkningsreaksjon i blodet og lav blodprosent.
  • Brudd som oppstår helt av seg selv.
  • Økt infeksjonstendens (særlig luftveisinfeksjoner/lungebetennelse).

Hvordan utredes myelomatose?

I de fleste tilfeller er diagnosen klarlagt før du innlagt på sykehus og mange vil ha fått cellegiftbehandling. Selve diagnosen stilles ved hjelp av en benmargsundersøkelse hvor man kan påvise de ondartede myelomcellene. I tillegg er det vanlig at det tas en røntgenundersøkelse av hele skjelettet, det ses ofte forandringer på skjelettet. Mange vil også ha økt protein i blodet og eventuelt i urinen (paraprotein). En sjelden gang kan sykdommen være lokalisert ett enkelt sted, og kalles da solitært plasmocytom.

Hvordan behandles myelomatose?

Myelomatose er en sykdom som utvikler seg gradvis og er ikke alltid behandlingstrengende når diagnosen stilles. Behandlingen skjer først og fremst på lokalsykehusene ved hjelp av cellegift.

Hvis sykdommen har angrepet skjelettet, og du har betydelige smerter som ikke har blitt bedre av cellegift, eller det er fare for brudd i angrepne knokler, kan du ha nytte av strålebehandlingen. Behandlingen består da av strålebehandling mot det vonde stedet. Oftest gis 10 behandlinger i løpet av 1-2 uker, men dette kan variere. Formålet med behandlingen er å holde deg mest mulig smertefri, og forhindre at sykdommen fører til benbrudd. Etter at behandlingen er avsluttet, vil du fortsette med kontroller og eventuelt cellegift ved ditt lokalsykehus. Har du en lokalisert svulst, et plasmocytom, vil strålebehandlingen være noe mer omfattende. Vanligvis gis det 23 behandlinger over 5 uker.

Eventuelle bivirkninger av strålebehandlingen varierer avhengig av hvor på kroppen du får bestrålingen. Spør derfor legen eller pleiepersonalet hvilke bivirkninger du kan forvente.