Kirurgisk fjerning av svulst i endetarm med utlagt tarm

Spørsmål om kirurgisk fjerning av endetarm Kirurgisk fjerning av endetarmen (rektumamputasjon/APR) utføres når svulsten sitter så lavt at det ikke lar seg gjøre å skjøte tarmen etter at svulsten er fjernet. Målet  med operasjonen er å helbrede sykdommen eller operasjonen kan også gjøres for å lindre plagsomme symptomer hos pasienter med fjernspredning.

Dersom avstanden fra svulsten til friskt vev er liten, utføres en utvidet operasjon, også kalt sylindrisk fjerning av endetarmen. Ved dette inngrepet fjernes mer av bekkenbunnen. Defekten i bekkenbunn og/eller i huden omkring analkanalen må ofte rekonstrueres med nett eller med en svinglapp bestående av muskulatur og hud (vertikal rectus abdominis muskellapp (VRAM)). Dette skjer i samarbeid med plastikkirurg. Etter utvidet operasjonen skal pasienten være sengeliggende en ukes tid på grunn av muskelhudlappen, og i denne tiden unngå å ligge flatt på ryggen.

Hvis forholdene ikke ligger til rette for tarmskjøt, og når det samtidig ikke er nødvendig å fjerne bekkenbunnen med analkanalen, kan svulsten fjernes uten å fjerne endetarmen. Det anlegges en stomi, en kunstig tarmåpning hvor tarmen føres ut gjennom bukveggen og sys fast til huden. Denne teknikken ble beskrevet av Henri Albert Hartmann i 1921 og inngrepet benevnes den dag i dag som Hartmanns operasjon. Teknikken benyttes også dersom pasienten har dårlig funksjon av endetarmens lukkemuskel, eller allmenntilstanden er for dårlig til å tåle en eventuell lekkasje i tarmskjøten. Operasjonstiden reduseres og man unngår forsinket tilheling av bekkenbunnen.Ved forventet lang overlevelse til tross for spredning, er operasjonen også aktuell som lindrende behandling. Hartmanns operasjon er som oftest et sekundærvalg.

Operasjonene utføres etter prinsippet for total mesorektal reseksjon (TME). Det vil si at omliggende fettvev (mesorektum) fjernes ved skarp disseksjon 5 cm nedenfor den makroskopiske svulsten hvis svulsten sitter minst 12 cm fra analåpningen. Dersom svulsten sitter nærmere analåpningen enn dette må mesorektum fjernes helt til bekkenbunnen.

Beskrivelse av rektumamputasjon (APR)

Før operasjonen forberedes pasienten på å få utlagt tarm (stomi), og det avmerkes på magen hvor det er mest hensiktsmessig at stomien plasseres. Et tynt plastkateter legges inn i ryggen (epiduralkateter) for smertebehandling etter operasjonen og det legges inn et blærekateter. Pasienten legges i ryggleie og operasjonen gjøres i narkose. Midtlinjesnitt fra skambenet litt forbi navlen. Tykktarmen deles ved overgangen til endetarmen og legges ut i stomi på avmerket sted. Endetarmen fridissekeres til bekkenbunnen. Pasienten legges i benholdere. Analkanalen med nedre endetarm løsnes nedenfra gjennom snitt rundt analåpningen. Bekkenbunnen syes igjen. Det legges ganske ofte et dren gjennom bukveggen ned i bekkenet for å fjerne eventuelt blodsiv.

Dagen etter operasjonen kan pasienten begynne å drikke og spise. Epiduralkateter fjernes vanligvis 2. til 3. dag etter operasjonen og pasienten får smertestillende tabletter ved behov. Drenene fjernes når det ikke lengre kommer friskt blod, vanligvis 2. eller 3. dag. Hvis det er gjort en svinglapprekonstruksjon beholdes blærekateteret  til blæren tømmer seg spontant, slik at en stor blære ikke trykker på muskelhudlappen og reduserer blodsirkulasjonen i denne. Pasienten vanligvis kan reise hjem etter cirka tre uker.

Skade av de autonome nerver i bekkenet kan gi blærelammelse (oftest forbigående), ereksjons- og ejakulasjonsproblemer og tørr skjede. Ved utvidet operasjon med svinglapp kan det skje en lokal vevsdød av muskel-/hudlappen og langsom tilheling av såret.

Oncolex, et oppslagsverk skrevet for helsepersonell, viser en autentisk operasjon av kirurgisk fjerning av endetarm med svinglapp. Klikk her hvis du vil se video