Hartmanns operasjon

Hartmanns operasjon gjøres ved kreft i nedre del av tykktarm og endetarm. Ved inngrepet fjernes en del av tarmen og det anlegges en stomi (endestomi) på venstre side av buken. Analkanalen med nedre del av endetarmen fjernes ikke. Dermed reduseres operasjonstiden og man unngår forsinket tilheling av bekkenbunnen, som ved fjerning av endetarm (rektumamputasjon).

Hartmanns operasjon er aktuell dersom forholdene ikke ligger til rette for tarmskjøt, og når det samtidig ikke er nødvendig å fjerne bekkenbunnen med analkanalen. Denne teknikken benyttes også dersom pasienten har dårlig funksjon av endetarmens lukkemuskel, eller allmenntilstanden er for dårlig til å tåle en eventuell lekkasje i tarmskjøten. Ved forventet lang overlevelse til tross for spredning, er operasjonen også aktuell som lindrende behandling. Ved lokalisert primærkreft, hvor svulsten ikke vokser inn i omgivende strukturer, gjøres dette inngrepet sjelden. Hartmanns operasjon er som oftest et sekundærvalg.

Målet med inngrepet er å helbrede sykdommen. Det tilstrebes å unngå skade på autonome bekkennerver. .

Operasjonen utføres etter prinsippet for total mesorektal reseksjon (TME). Endetarmen fjernes med omgivende fettvev (mesorektum) ved skarp disseksjon langs bindevevskapselen utenpå fettvevet.

Beskrivelse av inngrepet

Før gjennomføring av Hartmanns operasjon blir pasienten forberedt på stomi, og plassering av denne avmerkes på huden. Når det planlegges mulig tarmskjøt i endetarmen gjøres grundig tarmtømming. For å forebygge infeksjon gis antibiotika. Epiduralkateter legges inn i ryggen for smertebehandling etter operasjonen og det legges inn blærekateter. 

Operasjonen utføres i narkose. Pasienten ligger flatt i benholdere på operasjonsbordet. Det legges et midtlinjesnitt fra skambensfugen litt forbi navlen. Tarmen deles på begge sider av svulsten og svulstdelen tas ut. Om mulig lukkes tarmen minst 1 cm nedenfor svulsten. Stomi legges på avmerket plass på venstre side. Det legges ganske ofte et dren gjennom bukveggen for å fjerne eventuelt blodsiv i bekkenet. Såret lukkes.

Etter inngrepet bør pasienten stå opp og være i bevegelse så tidlig som mulig. Første dag etter operasjonen kan pasienten begynne å drikke og spise. Dren fjernes når det ikke lenger kommer friskt blod, vanligvis andre eller tredje dag. Epiduralkateter fjernes vanligvis andre til tredje dag og pasienten får smertestillende tabletter. Blærekateter fjernes etter cirka en uke fordi inngrepet ofte gir forbigående lammelse av blære.

 

 Tidlige komplikasjoner ved kirurgi

  • Hjerte- og karkomplikasjoner er avhengig av pasientens allmenntilstand, inngrepets varighet og skånsomhet.
  • Det kan oppstå komplikasjoner som ved stomi.
  • En eventuell infeksjon i bekkenet kan tømme seg gjennom endetarmsstumpen.
  • Skade av de autonome nerver i bekkenet kan gi blærelammelse, oftest forbigående, ereksjons- og ejakulasjonsproblemer og tørr skjede.
  • Forbigående lammelse av tarmen er angitt hos cirka 5% uavhengig av strålebehandling.

Sene komplikasjoner ved kirurgi

  • Bukbrokk i såret på magen og brokk rundt stomien forekommer.
  • Fremfall av stomi forekommer relativt sjelden.