Kirurgisk fjerning av hypofysesvulst gjennom nesen

De fleste hypofysesvulster kan opereres med transsphenoidal tilgang, det vil si at kirurgen går inn med et endoskop i nesen og gjennom sinus sphenoidalis, kilebensbihulen som ligger like foran hypofysen. Formålet med inngrepet er å avlaste synsnerver og synsnervekrysning og bevare hypofysefunksjonen. Unntaksvis må de største hypofysesvulstene opereres gjennom en åpning i nederste del av pannen (subfrontal kraniotomi), for å redde synet.

Endoskop eller operasjonsmikroskop blir benyttet for å gi godt lys og forstørrelse, og røntgengjennomlysning blir brukt for å lette orienteringen i forhold til anatomiske landemerker. Svulstens konsistens og utbredelse ut over hypofysegropen har betydning for hvor mye av svulsten som kan fjernes. De fleste hypofysesvulster er bløte. Svulstkapselen blir derfor satt igjen for å hindre lekkasje av hjernevæske.

Operasjonsmetoden er skånsom for hjernen og gir gode resultater i de fleste tilfeller, med lav komplikasjonsrisiko. Videre vekst av svulsten og selve operasjonen kan medføre hypofysesvikt, men det er det relativt sjelden at pasienten får hypofysesvikt som følge av inngrepet, dersom hypofysefunksjonen er normal før operasjonen.

Før operasjon gjøres alltid en hormonutredning, synsundersøkelse og MR av hypofysen. Ved hormonsvikt korrigeres dette med å gi pasienten hormontilskudd før inngrepet.

Holdepunkter for å utføre inngrepet:

  • Svulster (unntatt prolaktinomer) som løfter og presser på synsapparatet
  • Hormonproduserende svulster (veksthormon - acromegali/gigantisme, ACTH - Cushing, tyroksin)
  • Prolaktinomer som ikke skrumper ved medikametell behandling

Beskrivelse av fjerning av hypofysesvulst

Pasienten ligger på rygg. Inngrepet gjøres i narkose. Det settes lokalbedøvelse i neseskilleveggen. Under operasjonen gis antibiotika forebyggende for å forhindre infeksjon.

Et endoskop føres inn gjennom det ene neseboret og opp kilebensbihulen foran hypofysen. De kirurgiske instrumentene føres inn gjennom en arbeidskanal i endoskopet. Hypofysegropen åpnes og senehinnen (den ytterste hjernehinnen) inn til svulsten åpnes. Det tas frysesnitt og vevsprøver av svulstvevet for histologisk undersøkelse. Deretter skrapes svulsten forsiktig ut. Avslutningsvis stanses blødninger og det legges en kunstig materiale på innsiden av senehinnen, som fungerer som en erstatning for hjernehinne og lukker området. Kilebensbihulen fylles deretter med en steril, vannoppløselig gelatinsvamp, som suger opp væske og tar opp eventuelle småblødninger.

Det tas blodprøver for å måle nivået av kortisol i blodet morgenen etter det kirurgiske inngrepet. Ved behov får pasienten kortisonbehandling. Etter operasjonen observeres også syn, om det er lekkasje av hjernevæske fra nesebor, og drikke- og urinmengde.

Pasientene ligger på avdelingen i 2 dager etter operasjon, før overflytning til lokalsykehuset.

Kontroll gjøres etter 3 måneder. Kontrollen omfatter hormonundersøkelse, synsundersøkelse og MR. Pasienten blir videre fulgt opp med hormonundersøkelser/hormontilskudd og MR-kontroller.

Omkring 20 % av pasientene vil få gjenvekst av svulsten og trenger ny operasjon. Pasienter som blir operert gjentatte ganger vil bli vurdert for strålebehandling.

Komplikasjoner som kan oppstå:

  • Hjernevæskelekkasje fra nese/svelg
  • Diabetes insipidus
  • Blødning
  • Synsnerveskade
  • Infeksjon (hjernehinnebetennelse)

Oncolex, et oppslagsverk skrevet for helsepersonell, viser en autentisk operasjon av fjerning av hypofysesvulst. Klikk her hvis du vil se video