Tips og råd om næringstett kost

For deg som spiser lite

Ved sykdom er det ofte normalt at du får mindre matlyst enn vanlig. Er du syk bare noen dager, er dette av liten betydning. Er du derimot syk over lengre tid er det viktig at kroppen får de næringsstoffene den trenger slik at immunforsvaret ikke svekkes og du orker mer i hverdagen. Når du har dårlig matlyst er det viktigere at du spiser enn hva du spiser.

Hvordan måltidene kan gjøres mer kaloririke

Mange ganger møter vi pasienter som ikke har fått god nok veiledning om hvordan maten kan gjøres kaloririk og som derfor taper vekt unødvendig. Det er lettere å forebygge vektnedgang enn å gå opp i vekt. Derfor er det viktig å få hjelp i tide. Vårt håp er at disse rådene kan bidra til at flere får dekket kaloribehovet sitt i perioder der det ellers er vanskelig å spise nok.

Generelle råd

  • Forsøk å spise mat med mye kalorier. Da kan man spise mindre porsjoner.
  • Spis flere små måltider. Prøv å spise minst 6 måltider hver dag.
  • Gjør det lettvint. Det er mye du kan kjøpe ferdig i butikken, og noen får også ferdig middag hjembrakt.
  • Velg riktig konsistens på maten. Mange synes det er lettere å spise mat med myk konsistens (for eksempel grateng, grøt og potetstappe). Bruk rikelig med saus, smeltet smør eller dressing.
  • Drikk godt, 6 til 8 glass per dag. Vi anbefaler kaloririke drikker som juice, nektar, saft, suppe, melk, kakao eller lettøl. Unngå lettprodukter. Blir du fort mett kan det være lurt å drikke etter måltidet framfor før og under måltidet.
  • Ta en multivitamin-/mineraltablett daglig og prøv å spise en frukt eller drikk 1 glass fruktjuice daglig.

Forsøk å skape en koselig stemning rundt måltidene

  • Sørg for frisk luft, vask hender og puss gjerne tennene før måltidet.
  • Pynt med duk, tente lys og gjerne en blomst.
  • Les avisen/ hør på musikk/ se på TV.
  • Spis gjerne sammen med andre.
  • Gi maten et fristende utseende.
  • En aperitif/alkoholholdig drikke før måltidet kan skjerpe matlysten.

Hvordan berike maten med kalorier?

  • Ha fløte i saus, stuinger, desserter, grøt, suppe, kakao, omelett, i pannekake- og vaffelrøre.
  • Rømme eller créme frâiche kan brukes i saus, dressing og i grøt.
  • Bruk ekstra ost på grateng, pizza, ostesmørbrød, pasta, grønnsaker og i hvit saus.
  • Olje kan brukes i dressing, grøt og i saus,
  • Margarin/smør på poteter, i potetmosen, på kokte grønnsaker, i grøt, på brødmat og i pasta gir ekstra kalorier.
  • Bland 8 ss melkepulver (tørrmelk/AFI Nutrin) i 1 liter melk. Denne melken kan erstatte vanlig melk og kan brukes i supper, sauser, puddinger, grøt og frokostblandinger.
  • Eggeplomme kan brukes i sauser, potetstappe og grøt.

Flere idéer for å øke kaloriinntaket

Brødmåltider

Brødmåltid kan være brødmat, grøt, velling eller frokostblanding.
På brødskiver, kjeks, knekkebrød, kavring eller flatbrød bør du bruke smør/margarin. Unngå lettmargarin. Det er mange bra pålegg å velge mellom.

Kaloririke forslag:

  • Majonessalater (for eksempel reke-, italiensk- og rødbetesalat) 
  • Ekte majones til kaviar, spekemat, salami, servelat, egg, tomat og agurk 
  • Oster (kremoster, brie, camembert, blå- og hvitskimmelost)
  • Peanøttsmør
  • Posteier (unngå lettvarianter)
  • Sursild, makrell i tomat, sardiner, ansjos og laks 
  • Egg
  • Sjokolade og nøttepålegg
  • Pynt på brødskiva setter en ekstra spiss på måltidet.

Ønsker du grøt i stedet for brød til et måltid bør du lage denne med beriket melk. Det finnes også ferdigkokt grøt som du kan kjøpe i butikken (risengrøt, rømmegrøt). Sukker og et godt smørøye på grøten gir ekstra kalorier. Liker du ikke smørøye, kan du røre inn smør/margarinet i grøten før den serveres. I stedet for sukker kan du også bruke syltetøy.

Til frokostblandinger kan du tilsette:

  • Beriket melk
  • Yoghurt (ikke lettyogurt)
  • Sukker, honning og sirup
  • Fersk eller tørket frukt
  • Nøtter

Middag

Middag kan serveres i mange varianter. I butikken er det et rikelig utvalg av ferdigretter og posemat. Middagen behøver ikke nødvendigvis være varm. Det kan like gjerne være en kald rett med potetsalat og spekemat eller en salat med god dressing.

Lettvinte middager:

  • Grøt
  • Suppe (for eksempel tomatsuppe med egg og makaroni)
  • Jevne suppen, gjerne med litt fløte.
  • Ferdige middager i kjøledisk (diverse varianter i porsjonspakker kan varmes i mikrobølgeovn)
  • Ferdige middager i frysedisk, for eksempel pytt i panne, lasagne, fiskegrateng, pizza og fylt fisk
  • Hermetikk (lapskaus, joikaboller, spaghetti og sodd) 
  • Posemat (pasta, gratinerte poteter, potetstappe, grønnsakstuinger)
  • Rett i koppen potetstappe. Tilsett smør/ margarin og ha gjerne revet ost over spekemat, fårepølse, fenalår, morrpølse.
  • Omelett med ost
  • Salat med olje-/ majones-/ eller rømmedressing. I salaten kan man gjerne bruke egg, reker, skinke, ost, kylling, avokado, oliven og fetaost
  • Waldorfsalat
  • Potetsalat, gjerne ferdigkjøpt, med spekemat
  • Frosset grønnsaksblanding kan kokes opp eller tilsettes kokende vann. Ha på smør, margarin, revet ost, stekt løk og baconbiter.

Dessert

Til middagen kan det gjerne høre med litt dessert. Hvis du er for mett etter middagen, kan desserten spares til ettermiddagskaffen. I butikken er det  stort utvalg av ferdige desserter, også i porsjonspakker.

Til puddinger og desserter kan du bruke krem, fløte, vaniljesaus/vaniljekrem og iskrem

I stedet for å piske krem hver gang er kremfløte på sprayboks (Kremtopp) et godt tips Den har forholdsvis lang holdbarhet sammenlignet med vanlig kremfløte i kartong.

Har man ikke lyst på noe søtt til dessert, kan ost og kjeks være et alternativ.

Mellommåltider

Mellommåltider behøver ikke være "ordentlige" måltider, men kan være en snacks eller liknende.

Salte

  • Nøtter, saltede/usaltede (hasselnøtter, mandler, peanøtter, cashewnøtter, pistasjenøtter, valnøtter)
  • Ostepops, potetchips, maischips, skruer, salt stenger, grønnsaksbiter med dipsaus laget på seterrømme
  • Ost og kjeks eller osteterninger med oliven
  • Lefsebiter med smør, seterrømme og spekepølse
  • Ostesmørbrød
  • Avocado med reker

Søte

  • Vaffel med rømme og syltetøy
  • Kakestykke med krem eller vaniljekrem 
  • Wienerbrød og skolebolle
  • Yoghurt (diverse varianter, eventuelt med frokostblanding)
  • Tørket frukt (svisker, rosiner, aprikoser og epler)
  • Osteterninger med fruktbiter
  • Hermetisk frukt, gjerne med litt iskrem eller krem
  • Cottage cheese med fersk frukt eller syltetøy
  • Fruktkompott (sviske, kirsebær, aprikos). Serveres gjerne med fløte, krem eller iskrem
  • Iskrem
  • Rømmekolle
  • Puddinger (sjokolade-, mandelkjerne-, karamellpudding)
  • Gelé og vaniljesaus
  • Fromasj, moussé
  • Riskrem

Det finnes mange ferdiglagede puddinger, gelé, fromasjer og sauser i butikken (også porsjonspakker).

Drikke

Mellommåltider behøver ikke nødvendgvis være noe å spise, men kan godt også være drikke.

Melkebaserte drikker

  • Melk (helmelk, kulturmelk, kefir), gjerne beriket med melkepulver
  • Sjokolademelk (sjokoladepulver i kald beriket melk). Ha gjerne i iskrem
  • Kakao med krem. Bruk gjerne sjokoladepulver i varm beriket melk eller rett i koppen kakao
  • Irish coffee
  • Solbærsaft med melk
  • Rett i koppen suppe

Klare drikker

  • Saft (solbær-, husholdnings- eller appelsinsaft)
  • Juice (appelsin-, ananas-, grapefrukt-, drue- og tomatjuice)
  • Nektar (tropisk- og eplenektar)
  • Rett i koppen suppe
  • Brus (cola, sitronbrus, cider, champagnebrus, ingefærøl) Unngå lettbrus.
  • Lettøl, vørterøl
  • Vin, dram, sherry eller lignende. Snakk med legen din. Visse medisiner og alkohol skal ikke blandes.

Hvis matinntaket fortsetter å være for lavt

Hvis vekten fortsetter å gå ned, selv om du har prøvd kaloririk mat og små hyppige måltider, finnes det diverse næringsprodukter som du kan bruke som tillegg til maten. Disse produktene fås kjøpt på apotek. Enkelte av produktene kan erstatte maten helt for en periode.

Å bruke slike produkter kan være en god hjelp slik at kroppen får de kaloriene og næringsstoffer som den trenger.

  • Energitilskudd i pulverform røres ut i melk eller tilsettes drikker, supper, sauser, yoghurt, grøt.
  • Fullverdig tilskudd (Nutrison powder)
  • Kaloritilskudd (Maxijul, Semper Energi, Scandishake, VitaProCal)
  • Proteinpulver (Afi-Nutrin, Meritene, VitaPro90)
  • Høykalorisuppe (VitaSoup)
  • Næringsdrikker (energirike drikker, ofte tilsatt vitaminer og mineraler)
  • Næringsrik dessert (Forticreme)
  • Sondeernæring

Dersom du ønsker veiledning i å finne fram til hvilke produkter som passer deg, kan du diskutere dette med legen din og eventuelt få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog.

Når man har behov for næringsprodukter fra apoteket kan legen søke trygdekontoret om å dekke merutgifter til disse.

Diverse tips

  • En forutsetning for å klare å spise er at tarmen fungerer bra og at slimhinnene i munn og svelg er friske. Be om hjelp ved behov.
  • Dersom det er vanskelig å spise nok fordi apetitten er borte, kan du spørre legen din om du kan forsøke medisiner som kan øke apetitten.
  • Be legen din om henvisning til klinisk ernæringsfysiolog dersom spiseproblemet ditt er av lengre varighet.