Utskriftsdato (14.12.2018)

Ivaretagelse av tenner og munnhule ved strålebehandling

God ivaretagelse av munnhulen er helt nødvendig for at pasienten skal fullføre strålebehandling mot hode og hals uten unødige plager. Strålebehandling er skadelig for munnslimhinne, kjeveben, tyggemuskler og spyttkjertler, og kan påføre pasienten plagsomme bivirkninger i munnhulen, akutt og/eller kronisk.

Det er viktig å forebygge og lindre bivirkninger, opprettholde tannstatus og dermed fremme velvære. Pasienten må instrueres og følges opp i forhold til munnhygiene. Ved nedsatt eller forstyrret spyttkjertelfunksjon må pasienten informeres i hvilke tiltak som kan bedre dette. Ved kjeveleddsproblemer skal  gapehøyde måles før strålestart

Følgende forhold i munnen bør vurderes og/eller behandles før oppstart av behandling.

  • Ved tannråte (karies) må mengde og alvorlighetsgrad vurderes. 
  • Er det tenner som krever tannlegebehandling og eventuelt tenner som bør trekkes?
  • Tannløsningssykdom eller sykdomstilstander relatert til visdomstenner.
  • Infeksjon omkring tannrotspisser, annen skade i kjevene og/eller slimhinnelidelser.

Følger ved strålebehandling

Rødhet, hevelser og sår i munn og på tunge (mukositt) er en av de vanligste akutte bivirkningene ved strålebehandling mot hode- og hals. Dette er en betennelsesliknende prosess i munnslimhinnen forårsaket av ioniserende stråling. Omfanget varierer med strålefelt og stråledose, men 90-100% av pasientene som strålebehandles utvikler mukositt. I tillegg er man disponert for alvorlige infeksjoner, inkludert blodforgiftning.

    Andre akutte bivirkninger kan være infeksjon og forstyrrelser i spyttkjertelfunksjon. Munntørrhet kan oppstå på grunn av nedsatt spyttsekresjon. Smaksforstyrrelser kan forekomme, samt blødning og plager med seigt slim. Smerter i munnhulen kan påvirke pasientens livskvalitet, og det kan gi konsekvenser for inntak av mat, svelgfunksjon og tale. De akutte bivirkningene varer inntil 4-6 uker etter avsluttet strålebehandling.

    Når det gjelder kroniske bivirkninger kan også forstyrret spyttkjertelfunksjon, munntørrhet og smaksforstyrrelser oppstå. Tannråte og tannløsningssykdommer kan utvikles. Det kan og sees vevsdød i benvev og kjevesperre.

    En optimal tann- og munnhelse uten skade i tenner, kjever, slimhinner og spyttkjertler forebygger og reduserer alvorlighetsgraden av bivirkninger og komplikasjoner.

    Tiltak for å redusere plager i munnhulen ved strålebehandling

    Fluor er et effektivt forebyggende middel mot tannråte. Fluor kan brukes som sugetabletter, tyggegummi eller munnskyllevann. For pasienter som plages med munntørrhet vil som regel skyllevæske være det mest behagelige. Fluor bør brukes morgen og kveld. Det anbefales pause i fluorskyllingen ved uttalt munnsårhet.

    Det anbefales å bruke en mild tannkrem uten såpestoffet natrium lauryl sulfat ved munnsårhet og munntørrhet. Tanntråd og/eller tannstikker bør brukes daglig.

    Det tilrås å skylle munnen med temperert NaCl 0,9% etter hvert måltid, gjerne oftere. Munnskyllevæsker som Corsodyl® kan brukes i kortere perioder (2-3 uker) ved problemer med å opprettholde adekvat munnhygiene. Væsken bør blandes 50/50 med vann.

    På grunn av høy risiko for tannråte, anbefales pasienten å redusere inntak av sukkerholdig mat og drikke. Inntak av sure matvarer og sur drikke bør også reduseres for å hindre erosjonsskader på tannemalje.

    Ved munntørrhet kan det hjelpe å drikke mye, eventuelt kan man bruke kunstig spytt, spyttstimulerende munnspray og fuktgel. Det kan også hjelpe å tygge sukkerfri tyggegummi (1–2 minutter er nok), da spyttkjertlene stimuleres ved tygging og spyttsekresjonen øker.

    Ved uttalt munnsårhet og smerter kan man benytte lokalt bedøvende midler som for eksempel skylling med Xylocain® viscøs, benzydamin hydroklorid (Andolex®) og fortynnet morfinmikstur.

    Munnstell hos pasienter med såre munnslimhinner

    Leppene smøres med leppepomade/krem. Pasienten tilbys smertelindrende medikament en halv time før munnstell. I tillegg kan pasientens slimhinner bedøves med Xylocain® viscøs eller Andolex® skyllevæske.

      Skal munnstellet foregå i pasientens seng, bør pasienten ligge med hodet til siden slik at væske ikke renner bak i svelget.

      • Hold pussbekkenet under munnen gjennom hele munnstellet.
      • Ved sår og skorper i munnen, vask pasientens munn med tupfer dyppet i fortynnet 3% hydrogenperoksyd (1:3 med vann). Dette vil løse opp skorper og fjerne slim.
      • Start med å vaske tungespiss, arbeid videre innover tungen, så ganen, under tungen og til slutt kinnslimhinnene. Puss med myk børste og bruk en mild tannkrem.

      Ved mistanke om infeksjon, undersøk med henblikk på bakterier, sopp eller virus.

      • Bruk tannstikker, tanntråd eller interdentalbørste mellom tennene.
      • Etter munnstell, smør pasientens slimhinner.
      • Leppene smøres til slutt med leppepomade/krem.

      Munnstellet bør gjennomføres minst to ganger per dag.

      Munnstell hos pasienter med proteser

      Før munnstell må protesen tas ut og rengjøres med tann- eller neglebørste. Oppvaskmiddel eller tannkrem kan benyttes. Ved tannsten kan protesen ligge i 7 % eddik over natten. Coregas® brusetabletter kan brukes til å forebygge tannsten.

      Når munnhulen er tørr, føles protesene løsere. Det kan være behov for å bruke et festemiddel. Middelet må fjernes daglig før det legges på et nytt lag.

      Slimhinnene blir tynnere som følge av strålebehandling, og det er lettere å få gnagsår fra proteser eller skarpe kanter på tennene. Noen kan etterhvert bli så såre at det kan være vanskelig å bruke protesene.

      Gnagsår fra protese gir økt risiko for utvikling av vevsdød i benvev. I slike tilfeller skal pasienten ikke bruke protesen før den er justert.

      Hvis protesen ikke passer, eller ved nytilpassing, må tilpasning avventes til forholdene i munnulen har normalisert seg. Det tar som regel 4-6 uker etter siste strålebehandling.

      Det bør gå minst to uker fra utrekking av tenner til strålebehandling kan starte.