Rehabilitering etter cellegiftbehandling ved gynekologisk kreft

Et informasjonskriv til deg som har fått behandling for gynekologisk kreft - rehabiliteringsfasen.

Kontroller

Etter avsluttet cellegiftbehandling skal du nå kontrolleres framover, enten på eget lokalsykehus eller på behandlende sykehus. De første to årene skjer kontrollene hver tredje måned, deretter blir det lengre intervaller mellom kontrollene. De fleste trenger sykemelding for en kortere eller lengre periode etter behandlingen. Det er viktig at du har en fastlege som du har jevnlig kontakt med.

Fysiske bivirkninger

Cellegiftbehandlingen du har vært gjennom kan gi forskjellige bivirkninger. Det kommer av cellegiftens virkning på kroppens celler og organfunksjoner. Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av type cellegift og hvordan den er gitt, sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og etter cellegiftbehandlingen. Det er heller ikke sikkert at du får alle bivirkningene som kan oppstå.

Tretthet/slapphet/nedsatt arbeidsevne

De fleste vil føle seg slitne og mangle energi i en periode etter cellegiftbehandlingen (uker/måneder). I tillegg kan mange slite med konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelse. Disse plagene er en del av det vi kaller fatigue eller kronisk tretthet. Fatigue er ofte det som plager kreftpasienter mest i etterkant av behandlingen. Det er viktig at du tillater deg å ta det med ro og slappe av, men samtidig gradvis øke aktivitetsnivået. Bruk energien din på noe som er lystbetont. Vi anbefaler frisk luft og små spaserturer, som gradvis økes i lengde og intensitet. Du må selv kjenne etter hva som er riktig for deg. Dette gjelder også med tanke på når du kjenner du er klar for å begynne å arbeide igjen.

Dårlig matlyst

Mange sliter med nedsatt matlyst og/eller endret smaksopplevelse. Både matlysten og smaken vil komme igjen men det kan ta tid. På dette området er det viktig at du gjør en egeninnsats. Prøv å spise selv om du ikke har lyst på mat. Kroppen har vært gjennom en stor belastning og må få tilført næringsstoffer for å gjenvinne kreftene. Prøv å gjøre måltidene så hyggelige som mulig. Hyppige og små måltider er ofte lettere å få i seg enn få og store.

Råd til pårørende: Det kan være vanskelig å finne balansen mellom tilbud og mas. For mye fokusering på dette, kan virke mot sin hensikt. Det finnes fine brosjyrer som kan gi deg råd om kosthold i forhold til hvilke problemer du har. Sykehuset har også mulighet til å henvise deg til ernæringsfysiolog hvis du har behov for det.

Håravfall

Hvis du har fått en cellegift som har gjort at du har mistet håret, vil dette vokse ut igjen i løpet av ett halvt års tid. Dette gjelder både håret på hodet og kroppshår forøvrig.

Soling

Noen cellegifttyper kan gi økt følsomhet for solstråler. Dersom du får den type cellegift anbefales det at du er forsiktig med å sole deg den første tiden etter avsluttet cellegiftbehandling. Det er allikevel viktig at du er ute i frisk luft. Smør deg med høy solfaktorkrem hvis du vet at du blir utsatt for mye sol og søk skygge.

Overgangsalder

Hvis eggstokkene er operert bort eller er satt ut av funksjon på annen måte, betyr det at du kommer i en kunstig fremkalt overgangsalder. De vanligste symptomer som hetetokter og tørrhet i skjeden har en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn ved et naturlig klimakterium. Legen vil kunne gi råd om eventuell bruk av østrogener for å motvirke plagene.

Seksualitet

Det er ikke uvanlig at det kan ta tid før en kreftpasient får overskudd og interesse for sex igjen. Det er vanlig å oppleve manglende "lyst" i en periode. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten. Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene.

Kvinner som har vært gjennom behandling for gynekologisk kreft kan ha problemer med tørre slimhinner i skjeden. Dette kan avhjelpes med hormontabletter, vagitorier eller spesielle glidekremer. Legen kan gi deg anbefalinger om dette.

Kreftforeningen har utgitt en brosjyre om "Kreft og seksualitet", som kan være til god hjelp.

Psykiske bivirkninger

Tiden etter avsluttet cellegiftbehandling kan ofte oppleves slitsom. Du har vært gjennom en lang og belastende behandling og skal nå hjem og leve et så normalt liv som mulig.  Både familien, omgivelsene og ikke minst du selv, har forventninger til dette.

Nedstemthet og depresjon

Det er ikke uvanlig å føle seg trist og nedstemt, og det kan være vanskelig å konkretisere hvorfor du føler som du gjør. Det kan også være vanskelig å føle glede. Kanskje har både du og familien forventninger om at du skal være glad for at du er ferdig med cellegiftbehandlingen. Noen vil oppleve et mer uttalt tungsinn og depresjon. Dersom du gjør det, anbefaler vi at du tar kontakt med fastlegen din slik at du får profesjonell hjelp. Medisiner og/eller samtalegrupper kan lette på problemene.

Nedsatt konsentrasjonsevne, aggresjon, manglende tålmodighet

Mange uttrykker at de har problemer med å konsentrere seg om for eksempel en bok, film eller lignende, og at tankene lett faller over på noe annet. Det kan også virke som du glemmer lett. Dette er helt normalt.

Kanskje har du mye å tenke på, du er bekymret, underbevisstheten arbeider med det du har vært igjennom og det du nå opplever. Andre igjen opplever at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før. De mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, noe som igjen kan gå utover andre (ektefelle, partner, barn), og gi dårlig samvittighet.

Angst for tilbakefall av sykdommen

De fleste vil i større eller mindre grad måtte leve med usikkerheten om sykdommen vil komme tilbake, og hva framtiden vil bringe. Noen føler dette sterkt og er veldig vare på signaler fra kroppen, mens andre fortrenger eller skyver slike tanker fra seg. Hvordan du vil oppleve dette er avhengig av din fysiske tilstand, din personlighet samt støtte fra dine omgivelser.

Generelt

Det er ingen som kan fri seg fra de psykiske påkjenningene du vil oppleve i denne tiden. Forsøk å være tålmodig med deg selv, godta følelsene, la dem få plass for en tid. For mange er det nødvendig å bearbeide det de har vært gjennom.

Karsten Isachsen er prest og har sagt: "En smerte som deles taper sin kraft"

Forsøk om du kan dele dine tanker med noen (familie, venner eller andre). Det kan være god hjelp i å sette ord på følelser, samtidig som det kan gjøre det mulig for andre å hjelpe og støtte deg.

Å delta i dagliglivets aktiviteter, kan også være til god hjelp. Turer i skog og mark oppleves som oftest godt og hvis du tidligere har likt å gå på kino, teater, konserter eller andre kulturtilbud kan det være god adspredelse å gjenoppta dette igjen.

Sosialt

Det kan godt hende du opplever at familie og venner og arbeidskollegaer ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg. Dette skyldes ofte usikkerhet eller manglende kunnskaper om kreft, og hvordan man skal forholde seg til mennesker som har hatt eller har kreft. Dersom du klarer å møte familie, venner og arbeidskollegaer med åpenhet, er det lettere for dem å forstå deg.

Det finnes brosjyrer og informasjonsskriv som kan hjelpe deg med å informere om sykdommen og behandlingen du har vært gjennom. Men det er fint om du selv klarer å fortelle hvordan du har opplevd det du har vært gjennom og hvordan det er å være deg i den situasjonen du er i akkurat nå.

Dersom du er ærlig med deg selv og dine omgivelser, vil omgivelsene ha større mulighet for å gi deg konkret hjelp og støtte.

Montebellosenteret utenfor Lillehammer har tilbud om ulike kurs til kreftpasienter og pårørende. Gjennom forelesninger, gruppesamtaler og samvær får du og eventuelt pårørende du har med deg styrket mulighet til å mestre det daglige liv. Kursene varer vanligvis 5-7 dager. Dette kan kanskje være noe for deg. Din primærlege hjelper deg med å søke på dette.

Det finnes også andre muligheter for rehabiliteringsopphold.

På hjemstedet ditt vil du kunne få hjelp og støtte av helsepersonell. Din fastlege kan være en god kontakt å ha, helsesøster eller hjemmesykepleien kan også være til hjelp. De fleste kommuner skal også ha en kreftkoordinator som kan være behjelpelige.

Kreftforeningen har et telefonnummer du kan ringe til hvis du har spørsmål.  Den heter Kreftlinjen og har nummer 800 57 338 og epost adresse: kreftlinjen@kreftforeningen.no. De kan gi deg konkrete svar på spørsmål men kan også gi støtte i krisesituasjoner, gi veiledning og råd om hvor man kan få hjelp.