Rehabilitering etter strålebehandling ved gynekologisk kreft

Et informasjonsskriv til pasienter som har fått behandling for gynekologisk kreft – rehabiliteringsfasen.

Kontroller

Etter avsluttet strålebehandling skal du nå kontrolleres framover, enten på eget lokalsykehus eller på behandlende sykehus. De to første årene foregår kontrollene hver tredje måned, deretter blir det lengre intervaller mellom kontrollene. De fleste trenger sykemelding for en kortere eller lengre periode etter behandlingen.  Det er viktig at du har en fast lege som du har jevnlig kontakt med.

Fysiske bivirkninger

Strålebehandlingen du har vært gjennom kan gi forskjellige bivirkninger. Det kommer av strålebehandlingens virkning på kroppens celler og organfunksjoner. Bivirkningene vil variere fra person til person, avhengig av type og mengde stråling, sykdommens art, din alder og allmenntilstand før og under strålebehandlingen. Det er heller ikke sikkert at du får alle bivirkninger som kan oppstå.

Tretthet/slapphet/nedsatt arbeidsevne

De fleste pasientene vil føle seg slitne og mangle energi i en periode etter strålebehandlingen, (uker, måneder). Kombinert med dette kan mange slite med konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelse. Disse plagene er en del av det vi kaller fatigue eller kronisk tretthet. Fatigue er ofte det som plager kreftpasienter mest i etterkant av behandlingen. Det er viktig at du tillater deg å ta det med ro og slappe av, men samtidig gradvis øke aktivitetsnivået. Bruk energien din på noe som er lystbetont. Vi anbefaler frisk luft og små spaserturer som gradvis økes i lengde og intensitet. Du må selv kjenne hva som er riktig for deg. Dette gjelder også med tanke på når du kjenner deg klar for å begynne å arbeide igjen.

Dårlig matlyst

Mange sliter med nedsatt matlyst.  Den vil komme igjen, men det kan ta tid.  På dette området er det viktig at du gjør en egeninnsats. Prøv å spise selv om du ikke har lyst på mat. Kroppen har vært gjennom en stor belastning og må få tilført næringsstoffer for å gjenvinne kreftene. Prøv å gjøre måltidene så hyggelige som mulig. Hyppige og små måltider er ofte lettere å få i seg enn få og store. 

Råd til pårørende: Det kan være vanskelig å finne balansen mellom tilbud og mas. For mye fokusering på dette kan virke mot sin hensikt. Det finnes fine brosjyrer som kan gi deg råd om kosthold i forhold til hvilke problemer du har. Sykehuset har også mulighet til å henvise deg til ernæringsfysiolog hvis du har behov for det.

Diare

Strålebehandlingen kan ha medført at du har fått løs avføring eller diarè. Du kan også ha hatt luftsmerter eller andre magesmerter. Dette vil som regel gradvis bedre seg i tiden fremover, men det kan ta noe tid før tarmen normaliserer seg. Prøv deg gradvis frem i forhold til ulike matvarer, men vi vet at søt melk og altfor fet mat kan forverre en diarè. Yoghurt, Biola og Cultura kan hjelpe til med å gjenopprette bakteriefloraen i tarmen. Du må fortsette å drikke rikelig. 

Urinveisproblemer

Slimhinnen i blæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette kan medføre plager som kan minne om blærekatarr (urinveisinfeksjon), med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger. Dette vil også som regel gradvis bedre seg. Drikk rikelig og ta eventuelt en urinprøve for å utelukke blærekatarr.

Soling

Strålebehandlingen kan gi økt følsomhet for solstråler. Det anbefales at du ikke soler deg i det bestrålte området det første året etter avsluttet strålebehandling. Etter det første året kan du prøve deg forsiktig fram med hvor mye sol du tåler. Men det er likevel viktig at du er ute i friskt luft.
Er du blitt sår i huden på det bestrålte området, vil dette nå gradvis bli bedre. Lufting og smøring med en parfymefri fuktighetskrem kan hjelpe.

Overgangsalder

Dersom eggstokkene er blitt liggende i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen. Ved en slik kunstig fremkalt overgangsalder vil de vanligste symptomer som hetetokter og tørrhet i skjeden ha en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn ved et naturlig klimakterium. Legen vil kunne gi råd om eventuell bruk av østrogener eller andre tiltak for å motvirke plagene.

Seksualitet

Strålebehandlingen kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksualfunksjonen. Du kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden. Disse kan gi kan gi smerter under samleie. Dette kan avhjelpes med hormontabletter, vagitorier eller spesielle glidekremer. Du vil også få utdelt en plaststav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen. Hvordan du skal bruke denne vil du få informasjon om.

Det er ikke uvanlig at det kan ta tid før en kreftpasient får overskudd til å interessere seg for sex igjen. Det er vanlig å oppleve manglende ”lyst” i en periode. Dette er ofte fysisk, hormonelt og/eller psykisk betinget, og kan skyldes den store belastningen du har vært gjennom og at du er sliten. Ta tiden til hjelp, vær tålmodig med deg selv og din partner og vær åpen om problemene.

Kreftforeningen har gitt ut en brosjyre om ”Kreft og seksualitet”, som kan være til god hjelp.

Psykiske bivirkninger

Tiden etter avsluttet strålebehandling kan ofte oppleves som slitsom. Du har vært gjennom en lang og belastende behandling og skal nå hjem og forsøke å leve et så normalt liv som mulig. Både familien, omgivelsene og ikke minst du selv har forventninger til dette.

Nedstemthet og depresjon

Det er ikke uvanlig å føle seg trist og nedstemt, og det kan være vanskelig å konkretisere hvorfor du føler som du gjør. Det kan også være vanskelig å føle glede. Kanskje har både du og familien forventninger om at du skal være glad at du er ferdig med strålebehandlingen. Noen vil oppleve et mer uttalt tungsinn og depresjon. Dersom du gjør det anbefaler vi at du tar kontakt med fastlegen din slik at du får profesjonell hjelp. Medisiner og/eller samtalegrupper kan lette på problemene.

Nedsatt konsentrasjonsevne, aggresjon, manglende tålmodighet

Mange uttrykker at de har problemer med å konsentrere seg om for eksempel en bok, film eller lignende, og at tankene lett faller over på noe annet. Det kan også virke som om du glemmer lett. Dette er helt normalt.

Kanskje har du mye å tenke på, du er bekymret, underbevisstheten arbeider med det du har vært gjennom og det du nå opplever. Andre igjen opplever at de hisser seg opp og blir sinte i større grad enn før. De mangler tålmodighet for dagliglivets små og store utfordringer, som igjen kan gå utover andre (ektefelle, partner, barn), og gi dårlig samvittighet.

Angst for tilbakefall av sykdommen

De fleste vil i større og mindre grad måtte leve med usikkerheten om sykdommen vil komme tilbake og hva fremtiden vil bringe. Noen føler detter sterkt og er veldig vare på signaler fra kroppen, mens andre fortrenger eller skyver slike tanker fra seg. Hvordan du vil oppleve dette, er avhengig av din fysiske tilstand, din personlighet, samt støtte fra dine omgivelser.

Generelt

Det er ingen som kan fri seg fra de psykiske påkjenningene du vil oppleve i denne tiden. Forsøk å være tålmodig med deg selv, godta følelsene, la dem få plass for en tid. For mange er det nødvendig å bearbeide det de har vært gjennom. Det kan være god hjelp i å sette ord på følelser, samtidig som det kan gjøre det mulig for andre å hjelpe og støtte deg. Å delta i dagliglivets aktiviteter kan også være til god hjelp. 

Turer i skog og mark oppleves ofte godt og hvis du tidligere har likt å gå på kino, teater, konserter eller andre kulturtilbud kan det være god adspredelse å gjenoppta dette igjen.

Sosialt

Det kan godt hende du opplever at familie og venner og arbeidskollegaer ikke vet hvordan de skal forholde seg til deg. Dette skyldes ofte usikkerhet eller manglende kunnskaper om kreft og om hvordan man skal forholde seg til mennesker som har hatt eller har kreft. Dersom du klarer å møte familie, venner og arbeidskollegaer med åpenhet er det lettere for dem å forstå deg.

Det finnes brosjyrer og informasjonsskriv som kan hjelpe deg med å informere om sykdommen og behandlingen du har vært gjennom. Men det er fint om du selv klarer å fortelle hvordan du har opplevd det du har vært gjennom og hvordan det er å være deg i den situasjonen du er i akkurat nå. Dersom du er ærlig mot deg selv og dine omgivelser, vil omgivelsene ha større mulighet for å gi deg konkret hjelp og støtte.

Montebellosenteret utenfor Lillehammer har tilbud om ulike kurs til kreftpasienter og pårørende. Gjennom forelesninger, gruppesamtaler og samvær får du og eventuelt pårørende du har med deg styrket mulighet til å mestre det daglige liv. Kursene varer vanligvis 5-7 dager. Dette kan kanskje være noe for deg. Din fastlege hjelper deg med å å søke på dette. Det finnes også andre muligheter for rehabiliteringsopphold.

På hjemstedet ditt vil du kunne få hjelp og støtte av helsepersonell. Din fastlege kan være en god kontakt å ha, helsesøster eller hjemmesykepleien kan også være til hjelp. De fleste kommuner skal også ha en kreftkoordinator som kan være behjelpelige.

Kreftforeningen har et telefonnummer du kan ringe til hvis du har spørsmål. Den heter Kreftlinjen og har nummer 800 57 338 og epostadresse kreftlinjen@kreftforeningen.no. Den er åpen for alle og er gratis fra fasttelefon. De kan gi deg konkrete svar på spørsmål men kan også gi støtte i krisesituasjoner, gi veiledning og råd om hvor man kan få hjelp.