Primær strålebehandling ved livmorhalskreft

Primær strålebehandling er første behandlingsvalg for pasienter med livmorhalskreft stadium Ib2-IVa. Strålebehandlingen kombineres med cellegiftbehandling hvis kombinasjonen tåles av pasienten. Strålebehandlingsdoser eller intensitet skal ikke reduseres for å bedre toleransen for kombinert behandling. I slike tilfeller vil cellegiftbehandlingen reduseres eller avsluttes.

Strålebehandling med samtidig cellegiftbehandling er også aktuelt for pasienter med livmorhalskreft stadium Ib-IIa, som ikke kan opereres. I stadium IVb kan også strålebehandling være aktuelt, da oftest etter cellegiftbehandling.

Hvilken behandling gis?

Ved standard strålebehandling gis:

  • 25-28 utvendige strålebehandlinger.
  • 4–5 innvendige strålebehandlinger mot livmorhalsen.
  • Hos noen kan det i tillegg være nødvendig med 10 utvendige tilleggshandlinger (boost).
  • Cellegift (cisplatin) 1 dag i uken under hele behandlingsperioden.

Hvordan kan jeg forberede meg?

En halv time før du har time til strålebehandling skal du ha tømt blæren og drukket to glass vann. Dette skal du gjøre hver gang du skal til strålebehandling for å ha tilnærmet likt blærevolum hver gang.

Det tas blodprøver cirka en gang pr uke.

Hvordan foregår strålebehandling?

Det gis både utvendig (ekstern) og innvendig (brachy) strålebehandling.

Strålebehandling gis hver dag, 5 eller 6 dager i uken. Total behandlingsperiode vil vare i cirka 7 uker.

Det er vanlig å gjennomføre minst 15 utvendige behandlinger før du starter med den første innvendige. Ved oppstart av behandlingen vil du få en oversikt over når du skal ha utvendig og når du skal ha innvendig strålebehandling.

I den tiden du får strålebehandling representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre, også barn og gravide, akkurat som før.

Hvor lenge varer behandlingen?

Strålebehandling varer som regel 15 til 20 minutter.

Hvilke bivirkninger kan oppstå på grunn av behandlingen og hva kan jeg gjøre?

De fleste bivirkningene som kan oppstå under behandlingen skyldes at friske organer ligger i strålefeltet. Dette omfatter deler av tynntarm og tykktarm, urinblæren, øvre del av skjeden, lymfeknuter, eggstokkene, noe bekkenskjelett og livmoren. Bivirkningene oppstår gjerne etter at du er godt i gang med behandlingene. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene, og det er svært varierende hvor plagsomme de blir.

Diaré og magesmerter

Strålebehandling mot tarmen kan medføre at du får løs avføring eller diaré. Du kan også få luftsmerter og andre magesmerter.

Forholdsregler:

  • Det viktigste for deg under strålebehandlingen er å tillegge deg gode kostvaner og at du unngår et altfor stort vekttap
  • Det finnes medisiner som er effektive mot diaré (loparamid) - spør på sykehuset eller apoteket

Kostråd:

  • Du må drikke rikelig.
  • Unngå søtmelk, mat med melk, brun ost, grovt brød, for mye frukt og rå grønnsaker. Sure melkeprodukter som Cultura, Biola og yoghurt tåles ofte godt.
  • Fet mat kan forverre diaré.
  • Fiberrik mat forverrer problemer med luft i tarmen.
  • Snakk med personalet, de kan gi deg gode råd og hjelpe deg å finne fram til aktuelle brosjyrer om kostråd.

Kvalme

Strålebehandling mot buken kan framkalle kvalme, og får du cellegift i tillegg vil denne kvalmen bli forsterket.

Forholdsregler:

  • Gode kostvaner er viktig for å redusere kvalmen.
  • Du får tilbud om kvalmestillende medisiner - Snakk med helsepersonalet 

Kostråd:

  • Unngå livretter - du kan oppdage at maten smaker annerledes, og du kan miste lysten på det du er glad i.
  • Spis hyppige og små måltider.
  • Forsøk å gjøre spisesituasjonen innbydende og delikat.
  • Drikk rikelig, minst 1 til 2 liter per døgn. Det kan være vanskelig å drikke mye når du er kvalm og da må væsken gis intravenøst.
  • Ofte er det lettere å få i seg klare drikker, samt kald mat og tørr mat som ikke smaker eller lukter for mye.
  • Det kan være lurt med tilskudd av næringsrike mellommåltider, som for eksempel tørket frukt og nøtter, hermetisk frukt og kjeks, tilsetting av næringspulver i matlagingen (Afi-Nutrin), samt næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som kan fås på sykehuset eller kjøpes på apoteket.

Påvirkning av benmargen

Strålebehandling mot bekkenet kan føre til redusert produksjon av røde og hvite blodlegemer. Årsaken til dette er påvirkning av benmargen som igjen kan føre til blodfattighet (anemi), økt blødningsfare og infeksjonsrisiko. De ukentlige cellegiftkurene du får påvirker også produksjonen av blodceller i benmargen.

Forholdsregler:

  • Regelmessige blodprøver, minst 1 gang pr. uke
  • Jernholdig kosttilskudd (etter samråd med lege)
  • En sprøyte med medisiner som stimulerer benmargen, kan bli nødvendig
  • Blodoverføring kan bli nødvendig

Seksualfunksjon

Bestråling mot nedre bekkenregion kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksualfunksjonen. Du kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som kan gi smerter under samleie. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Du mister også evnen til å bli gravid.

Forholdsregler:

  • Hormonbehandling - snakk med legen om dette.
  • Bruk av hormonkrem i skjeden hvis denne føles tørr og sår - snakk med behandlende lege eller helsepersonalet

 Vaginal stenose

Etter avsluttet strålebehandling og flere år etterpå kan det i noen tilfeller oppstå forsnevringer i skjeden, også kalt vaginal stenose. Stenose er en fortykkelse av slimhinnen som i ulik grad kan gjøre skjeden stiv, mindre elastisk og forkortet. For å forhindre dette anbefales det enten å gjenoppta det seksuelle samlivet senest 2-3 uker etter avsluttet strålebehandling eller tøye (dilatere) skjeden forsiktig ved hjelp av en dilatator. En dilatator er en silikonstav eller vibrator som føres inn i skjeden. Du vil få informasjon om bruken av denne av en lege, sykepleier eller stråleterapeut. Ved vedvarende problemer med vaginal stenose vil legen gi informasjon om behandlingsalternativer. Lett blødning og/eller ubehag under samleie eller ved tøying er normalt og ikke farlig.

Tiltak som anbefales etter strålebehandling:

  • Gjenoppta samlivet eller begynn å tøye skjeden senest 2-3 uker etter avsluttet behandling. Tøy vagina forsiktig (inntil smertegrensen) i cirka 5-10 minutter tre ganger i uken. De tre første månedene er viktigst, men senvirkninger kan komme i flere år etterpå og det anbefales derfor at du forsetter tøyingen.
  • Glidemiddel ved samleie og tøying. Det er ikke nødvendig å bruke kondom ved samleie.
  • Xylocain-gel på slimhinnene før samleie eller tøying.
  • Møte med en sexolog anbefales, enten alene eller sammen med partneren din.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen.

Forholdsregler:

  • Du bør hvile minimum en halv til en time hver dag, helst rett etter hver strålebehandling.
  • Frisk luft er bra. En spasertur hver dag vil gjøre deg godt, og den behøver ikke å være så lang.
  • Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandlingen. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon, med hyppig vannlating, svie, smerter og småblødninger.

Forholdsregler:

  • Rikelig drikke/væsketilførsel
  • Urinprøve kan fastslå/utelukke urinveisinfeksjon
  • Antibiotika ved eventuell infeksjon

Senplager etter strålebehandling

Senskader skyldes oftest ødeleggelse av normalvev med utvikling av arrdannelse og dermed redusert funksjon. Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen siden eggstokkene vil ligge i strålefeltet, og de kan få tørre slimhinner i skjeden.  Magesmerter, diaré og forstoppelse kan være betinget i varierende grad av arrdannelse i tykktarm, og kan eventuelt føre til tarmslyng. Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring og problemer med å holde på avføringen. Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlating eller urinlekkasje. Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til brudd i knoklene. Bruddene er ofte små og det kan være vanskelig å stille diagnose.