Livmorhalskreft

Livmorhalsen ligger i den nedre delen av livmoren og forbinder skjede og livmor. Livmorhalsen er formet som en trang kanal.

Overflatevevet i skjeden består av plateepitel, mens det i livmoren er sylinderepitel. I livmorhalsen, ytterst i livmorhalskanalen er det en overgangssone mellom de to slimhinneformene, transformasjonssonen. I transformasjonssonen kan det oppstå livmorhalskreft. Epitelet i denne overgangssonen består overveiende av et tynt metaplastisk epitel, og er mer mottakelig for svulstfremkallende påvirkninger enn et modent plateepitel.

Livmorhalskreft

Gynekologisk kreft er ondartede svulster utgått fra de kvinnelige underlivsorganer (genitalier), som omfatter ytre kjønnsorganer (vulva), skjede (vagina), livmorhals (cervix), livmor (uterus), eggstokk (ovarium), eggleder (tuba uterina) og svulster utgått fra morkake (trofoblastsvulster).

85 % av all livmorhalskreft oppstår fra overflatelaget i overgangssonen mellom nedre del av livmorhalskanalen (nærmest skjeden) og øvre del (nærmest livmoren). De resterende 15 % utgår fra sylinderepitel i øvre del av livmorhalskanalen.

Utvikling av livmorhalskreft tar flere år, og går gjennom forstadier av varierende alvorlighetsgrad. Det skilles mellom CIN 1, CIN 2 og CIN 3, der CIN 3 kjennetegner de mest alvorlige celleforandingene. CIN 1–2 går ofte tilbake av seg selv, mens CIN 3 går sjeldnen tilbake. Det er langt fra alle tilfeller av CIN 3 som utvikles til kreft, men man har ingen mulighet for å forutsi kreftutvikling eller tilbakegang av sykdommen hos den enkelte pasient. Derfor velger man å behandle alle tilfeller av CIN 3. Ved CIN 2 avgjøres behandlingsvalget individuelt. 

Forekomst

I 2015 fikk 370 kvinner livmorhalskreft i Norge. Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 52 år. Sykdommen er den 9. mest vanlige kreftformen blant kvinner.

Ved systematisk screening av alle kvinner hvert 3. år, kan celleforandringer oppdages og eventuelt behandles før de utvikler seg til kreft.

 

Aldersspesifikk forekomst av livmorhalskreft, 2009–2013.
Kilde: Kreftregisteret

 

Forekomst av livmorhalskreft, 1954–2013.
Kilde: Kreftregisteret

Antall sykdomstilfeller har vært jevnt fallende siden 70-tallet. Ved systematisk screening av alle kvinner hvert 3. år, kan celleforandringer oppdages og eventuelt behandles før de utvikler seg til kreft.

Systematisk screening anses å ha vesentlig betydning for nedgangen i forekomst av livmorhalskreft i Norge