Leve med stomi

En stomi påvirker i ulik grad livssituasjon, selvbilde og forhold til egen kropp, og det vil oppstå praktiske og følelsesmessige spørsmål i forbindelse med dette.

Stomien er imidlertid sjelden til hinder for å gjennoppta det sosiale liv, men det tar tid å venne seg til den nye kroppslige forandringen. De aller fleste kan fortsette med fritidsaktiviteter og arbeid som før og målet er å leve godt med stomi.

Pasienten får opplæring i stomistell i løpet av de første dagene etter operasjonen. Det er hensiktsmessig for pasienten å komme raskt i gang med håndtering av stomien.

Ulike typer stomier

Utstyr ved stomistell:

  • Stomiplate og -pose Bilde
  • Usterile kompresser
  • Vann
  • Stomimal Bilde
  • Penn
  • Saks
  • Barrierekrem
  • Avfallspose

Hjelpemidler

Barrierekrem er en spesialkrem beregnet på huden omkring stomien. Kremen tilfører fuktighet, og styrker huden. Den inneholder lite fett, slik at stomiplaten fester seg til huden. Kremen smøres på i et tynt lag. Eventuell overflødig krem tørkes av etter noen minutter for optimal festing av stomiplaten.

Barrierefilm finnes som spray eller applikator, og legger seg som en hinne på huden og beskytter mot tarminnhold.

Stomipulver brukes når huden er sår og fuktig. Pulveret drysses på de fuktige partiene, og trekker til seg fuktigheten slik at platen kan feste seg. Pulver på hel hud blåses bort da det reduserer platens festeevne.

Pasta og tettningsringer muliggjør en tettere bandasjering der huden omkring stomien er ujevn. Tettningspasta fra tube inneholder sprit, og svir ved påføring der huden er sår. Dette kan unngås ved å strø stomipulver på huden først.

Krystallfiolett 0,5 % er et flytende fargestoff som motvirker bakterier og sopp i huden rundt stomien. Den virker uttørrende på fuktig hud. Stoffet påføres med en bomullspinne, og lufttørkes før ny hudplate settes på.

Hydrokortisonkrem 0,1 % kan smøres på sår hud. Kremen virker betennelseshemmende, og skal ikke benyttes mer enn i 14 dager om gangen. Kremen masseres inn i huden. Eventuell overflødig krem tørkes av etter noen minutter for optimal festing av stomiplaten.

Forberedelser

Når pasienten er klar for å utføre stellet selv, tilstrebes en stellsituasjon tilnærmet lik den pasienten får hjemme. Pasienten kan velge å sitte eller stå, og det anbefales å utføre stellet foran en vask med mulighet for rennende, temperert vann. Det er praktisk med ekstra plass til utstyr innen rekkevidde.

En pose for avfall festet i bukselinningen kan fange opp eventuelt tarminnhold, mens festeplaten og posen er tatt av.

Det kan være aktuelt å barbere området der stomiplaten skal festes, slik at den klebes best mulig til huden.

Utfordringer i forhold til lukt er størst når stomien er nyoperert. Stellet kan da utføres på et rom med mulighet for utlufting, eller ved bruk av luftrenser.

Gjennomføring

Stell av stomi

  • For å unngå søl på klærne og for å samle opp brukt utstyr, festes avfallsposen til bukselinningen.
  • Stomiplaten løsnes med fuktige kompresser, og skyves forsiktig av.
  • Huden og stomien vaskes forsiktig med en lunken våt kompress, før den tørkes/lufttørkes/fønes. Det er normalt at stomien blør litt i forbindelse med berøring.
  • Rød og tørr hud kan smøres med et tynt lag barrierekrem. Kremen bør trekke inn i huden noen minutter før overflødig krem tørkes bort, slik at festeplaten klebes godt til huden.
  • Stomimalen klippes til i papp eller gjennomsiktig stiv plast i stomiens størrelse Bilde. Man kan benytte skyvelær som hjelpemiddel ved tilmåling Bilde.
  • Stomimalen legges på baksiden av den nye festeplaten og tegnes av, før festeplaten klippes til og tres over stomien. Kontroller at den sitter fast i huden.
  • 1-delt bandasje består av en komplett pose med klebeflate Bilde. 1-delt lukket pose skiftes ved hvert poseskift, vanligvis 2–3 ganger per døgn. 1-delt tømbar pose skiftes daglig eller hver annen dag.
  • 2-delt bandasje består av hudplate og pose i to deler Bilde. Posen tres over stomien og festes til platen. Platen byttes vanligvis 2–3 ganger per uke. Lukket tømbar bandasje skiftes som ved 1-delt bandasje og byttes ved behov.

Ved tynntarmsstomi (ileostomi) anbefales det å utføre stellet før frokost, fordi tarminnholdet kommer nesten umiddelbart etter at pasienten har spist.

Irrigasjon

Irrigasjon er er et alternativ til hudplate og pose, og brukes hos pasienter med tykktarmstomi (kolostomi). Fordelen med å irrigere er at det i mellomtiden kommer sparsomt med avføring og tarmgasser, og risikoen for lukt og lyd er mindre. Irrigasjon er noe tidkrevende prosedyre (cirka en time) som gjøres hver annen dag, og de fleste pasienter foretrekker derfor bruk av stomiposer.

  • Det trengs en vannbeholder med vannregulering, en stomikon og en irrigasjonspose.
  • Tykktarmen tømmes ved regelmessig innføring av et vannklyster.
  • Tarmen tømmes hver annen dag ved at cirka 800–900 ml kroppstemperert springvann settes via stomien og inn i tarmen.
  • Stomien bandasjeres til slutt med en minipose eller Mini Cap med luftfilter med lite/ingen plass for tarminnhold.

Oppfølging

Ved utskrivelse fra sykehuset får pasienten med seg stomiutstyr for cirka 4 uker. Pasienten skal følges regelmessig ved en stomiklinikk, av hjemmesykepleie eller bandasjist på hjemstedet. Den stomiopererte trenger oppfølging som kan bidra til å løse praktiske og emosjonelle utfordringer.

Stomiutstyr kan fås hos bandasjist eller på apotek på blå resept etter § 3.1 for ett år av gangen. Utstyret spesifiseres på et stomibandasjekort som følger resepten. Det er vanlig å få utstyr for 3 måneders forbruk. Pasienten betaler egenandel ved henting av utstyr inntil han får frikort.

Dagligliv

En stomi er i seg selv ikke til hinder i jobbsammenheng eller i det daglige liv forøvrig. Ved flyreiser bør stomiutsyr tas med i håndbagasjen. Stomiutstyr kan ikke kjøpes på blå resept i utlandet. Dusj kan tas med eller uten pose. Bading kan tas med pose med filteret tildekket. Stramt tøy og linninger som kan klemme posen slik at den ikke fylles optimalt, bør unngås.

Seksualitet og samliv

En stomi er i seg selv ikke til hinder for et normalt samliv. Men mangel på overskudd og endret forhold til egen kropp etter operasjon, gjør at det kan ta tid før den seksuelle lysten kommer tilbake. Det vil gå raskere og enklere dersom partene har et åpent forhold der begge klarer å gi uttrykk for følelser og behov, og hvor det tas hensyn til hverandre. Dersom samlivet blir vanskelig å mestre kan det være nyttig å søke profesjonell hjelp.

Spesielle forhold hos kvinner

Hos stomiopererte kvinner som har fjernet tykktarm eller endetarm kan livmor bøye seg bakover i tomrommet som er oppstått. Dermed bli også skjeden bøyd, og det oppstår en lomme der det samler seg utflod. Lommen tømmes ved endring av kropsstilling. Det kan hjelpe å skylle skjeden regelmessig med vann tilsatt litt yoghurt, eller en spiseskje eddiksyre til en liter vann. Til dette kan man bruke en øreskylleballong som fås på apoteket.

Bakoverbøyd livmor kan gi smerter under samleie, men kan ungås ved å velge stillinger der kvinnen ikke ligger på ryggen. Dersom operasjonen etter kreftbehandlingen har ført til skader på nervene, kan det gi nedsatt følsomhet og ubehag på grunn av tørr sjede. Dette kan motvirkes ved bruk av glidemiddel.

En stomi er i seg selv ikke i til hinder ved svangerskap og fødsel. Før kvinnen får anlagt stomi bør hun snakke med legen angående prevensjon og sterilisering, og om hun planlegger å få barn. Legen kan da ta nødvendige forhåndsregler.

Spesielle forhold hos menn

I løpet av kreftbehandlingen eller under det kirurgiske inngrepet, kan nervebaner i underlivet skades. Dette kan medføre impotens og at sædtømming uteblir. Det finnes hjelpemidler ved impotens. Impotens kan også ha psykiske årsaker, og kan komme tilbake etter en tid. Det er viktig pasienten er informert om dette før operasjonen.

Kost

Det er som regel ikke behov for å gjøre spesielle endringer i matvanene. Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det kostholdet pasienten hadde fra tidligere. Det er individuelt hva som tåles, så det er nødvendig å prøve seg frem. Det anbefales å spise 4 mellomstore måltider om dagen. Hvis man ikke orker å spise nok til hvert måltid anbefales mellommåltider. Uregelmessige måltider kan gi uregelmessige tarmtømminger og mye luftplager. Generelle råd som å tygge maten godt, spise langsomt og drikke minst 2 liter per dag anbefales. Maten bør ha lavt fettinnhold og moderate mengder med fiber. Regelmessig mosjon og med ro etter måltidene anbefales.

Matvarer som kan gi obstipasjon/tarmslyng

Nøtter, trevlet mat som asparges, appelsin, stangselleri, druer med stener, fiken, dadler, sjampinjong, popcorn og maisskall, fruktskall kan gi obstipasjon/tarmslyng.

Matvarer som kan gi luftplager

Kullsyreholdig drikke, kål, løk, erter, bønner, søtningsstoffet sorbitol, tyggegummi og sterkt krydret mat kan gi luftplager. Te, karve, fenikkel, forvelling av kålgrønnsaker før koking, og fysisk aktivitet i moderat tempo kan virke forebyggende. Apoteket har reseptfrie produkter som motviker luftansamling.

Matvarer som kan gi tynt tarminnhold

Tørket frukt, appelsinjuce, pærer, kirsebær, plommer, hermetisk frukt, alkohol, sorbitol og aspartam, sukker i store mengder og fet mat kan gi tynt tarminnhold. Modne bananer, blåbærsaft, kokte poteter, gulrotmos, eplemos, pasta, ris, kokt melk og peanøttsmør kan virke forebyggende. Apoteket har reseptfrie produkter som bedrer oppsugingsevnen fra tarmen, og kan tas forebyggende og regelmessig.

Generelle råd til ileostomiopererte

Maten kan med fordel saltes ekstra på grunn av tap av elektrolytter gjennom avføringen. Mat med høyt fiberinnhold bør tygges godt for å lette fordøyelsen og forhindre tarmkolikk. Det anbefales å ta vitamin 12 B på grunn av mangelfull oppsugingsevne i siste del av tynntarmen. Elektrolyttblandinger kan kjøpes på apoteket. Sportsdrikker kan tas som et alternativ.