Whipples operasjon

Bukspyttkjertel og tolvfingertarm. Gallegangen går gjennom bukspyttkjertelens hodedel og forenes med bukspyttkjertelgangen, som deretter munner ut i tolvfingertarmen.

Ved Whipples operasjon fjernes bukspyttkjertelens ”hode"-region. Ettersom bukspyttkjertelen har felles blodforsyning og lymfedrenasje med nærliggende organer, fjernes en del av galleveiene, hele tolvfingertarmen og ofte nederste del av magesekken. Til slutt gjøres en rekonstruksjon, der tynntarmen skjøtes til gjenværende gallegang-, magesekk- og bukspyttkjertelrest.

Whipples operasjon gjøres ved mistanke om ondartede svulster i bukspyttkjertelhodet, eller i nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier. Operasjonen kan også utføres ved visse tilfeller av kronisk bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt). Målet med inngrepet er helbredelse av kreftsykdommen.

Whipples operasjon utføres ikke dersom det er spredning til andre organer eller til perifere lymfeknuter. Innvekst i blodkar (spesielt arteria og vena mesenterica superior) vil også ofte tale mot et inngrep. I enkelte tilfeller med begrenset innvekst i blodkar kan operasjon likevel utføres, kombinert med karkirurgi.

Beskrivelse av operasjonen

Før inngrepet får de fleste pasientene lagt inn et epiduralkateter for god smertelindring etter operasjon. Det legges samtidig et urinkateter. Antibiotika gis forebyggende for å forhindre infeksjon.

Under operasjonen ligger pasienten i ryggleie. Det gjøres et buet innsnitt på tvers øverst på bukveggen. Buken sjekkes innledningsvis nøye for eventuell spredning. Ved spredning til blant annet lever eller bukhinne vil operasjonen avsluttes. Nederste del av magesekken, samt tolvfingertarm, deler av galleveiene og bukspyttkjertelens hoderegion fjernes. Det gjøres deretter en rekonstruksjon, der bukspyttkjertel skjøtes ende-til-side med tynntarmen, og gallegangen skjøtes ende-til-side lenger ned på tynntarmen. Magesekken skjøtes side-til-side med fraførende tynntarmsløp. Buken skylles og det legges inn et dren til anastomoseområdet for å kontrollere for eventuell svikt/lekkasje i de innvendige skjøtene etter operasjonen. Operasjonspreparatet sendes til histologisk analyse.

Epidural smertestillende gis vanligvis i 3–5 dager, og bidrar til at pasienten raskere mobiliseres. Det første døgnet har pasienten ofte en sonde (plastrør) som går via nesen og spiserøret ned til i magesekken, for å avlaste magesekken. Pasienten får drikke så raskt han/hun ønsker.

Eventuelle alvorlige komplikasjoner skyldes oftest:

  • svikt/lekkasje i en eller flere av de innvendige skjøtene
  • pussansamling og/eller utvikling av blodforgiftning
  • blødning

Av mindre alvorlige komplikasjoner er forsinket tømning av magesekken hyppigst. Ved langvarig forsinket magesekktømning bør man mistenke en underliggende komplikasjon i bukhulen.

Hvis operasjonen og tiden etter har vært komplikasjonsfritt overflyttes vanligvis pasienten til lokalsykehuset etter cirka en uke, og utskrives etter 10–14 dager.

Når resultatet av den histologiske undersøkelsen av operasjonspreparatet foreligger, blir eventuelt videre behandling med cellegift vurdert.

Pasienten følges vanligvis opp av fastlegen etter endt behandling.

Mulige følger:

  • På sikt vil pasienter som er har fjernet deler av magesekken kunne få B12- og jernmangel. Hemoglobin bør kontrolleres hver 4. måned og det anbefales å gi B12-injeksjon.
  • Utilstrekkelig fordøyelse på grunn av mangel på fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen kan oppstå. Dette behandles med erstatning av bukspyttkjertelenzymer i tablettform.  
  • Etter fjerning av deler av bukspyttkjertelen er det en viss økt risiko for utvikling av diabetes, og pasienten må få informasjon om hvilke symptomer som er vanlig ved nyoppstått diabetes.

Oncolex, et oppslagsverk skrevet for helsepersonell, viser en autentisk operasjon av Whipples operasjon. Klikk her hvis du vil se video