Utredning ved føflekkreft

Ved utredning av føflekkreft må pasienten gjennomgå en klinisk undersøkelse. Ved mistenkelige føflekker fjernes disse for histologisk undersøkelse.

Klinisk undersøkelse

Det skal alltid gjøres en grundig kartlegging av pasientens sykehistorie, adekvat klinisk undersøkelse og eventuelt undersøkelse av huden i mikroskop (dermatoskopi), ved mistanke om føflekkreft. Ved undersøkelse av mistenkelige hudlesjoner vil en systematisk tilnærming være nyttig. Den dramatiske økningen i antall tilfeller av føflekkreft har ført til en økt bevissthet i befolkningen om sammenhengen mellom soling og føflekkreft. Personer med mistenkelige føflekker oppsøker lege tidligere i dag enn før.

ABCDE-regelen

Ondartet føflekk som er asymmetrisk, har ujevn kant og ujevn farge.

ABCDE-regelen kan være et godt hjelpemiddel:

  • A - Asymmetri
  • B - Begrensning. Disse føflekkene har ofte en ujevn (uskarp, uregelmessig) kant.
  • C - Culør. Fargen er ujevn og ofte med sorte partier.
  • D - Diameter. Føflekkene er ofte 6 millimeter eller større.
  • E - Elevasjon (høyde)

Vevsprøvetaking

Vevsprøvetaking av pigmenterte føflekker (brune/sorte), der utviklingen av ondartet føflekk ikke kan utelukkes, kan utføres av allmennlege eller hudlege. Ved spesielt store lesjoner eller beliggenhet på kosmetisk utsatte steder, som i ansiktet, bør fjerningen foretas av kirurg/plastikkirurg. I de tilfeller der svulsten er lokalisert i ansiktet hos eldre, svekkede individer eller ved mistanke om kreftutvikling i en liten del av en stor lesjon, kan det være aktuelt med en begrenset vevsprøve til histologisk diagnostikk.

National Institute of Health deler medfødte føflekker inn etter størrelse:

  • små føflekker (under 1,5 cm)
  • mellomstore føflekker (1,5–20 cm)
  • kjempeføflekker (over 20 cm)

Føflekker kan beskrives som atypiske basert på funn under klinisk undersøkelse. En atypisk føflekk er:

  • minst 5 mm stor
  • asymmetrisk
  • og har uregelmessig, ofte diffus avgrensning og fargevariasjon

En atypisk føflekk bør kun fjernes dersom det foreligger mistanke om kreftforandringer. Har pasienten en atypisk føflekk, eller har et nært familiemedlem med føflekkreft, skal han/hun henvises til hudlege for informasjon, opplæring og oppfølging.

Den endelige diagnosen baseres på histopatologiske undersøkelser av den fjernede føflekken.

Føflekk i slimhinne

Ved mistanke om føflekkreft i slimhinne skal kliniske undersøkelser suppleres med:

  • CT/MR skallebasis/halsens forside
  • CT av lungene
  • ultralyd lever
  • blodstatus

Breslows tumortykkelse

Tumortykkelse (ad modum Breslow) er den viktigste histologiske enkeltfaktor for å vurdere svulsten. Svulstens vertikale tykkelse (dybdevekst) måles med et mikrometer montert i mikroskopet ved undersøkelse, og angis i millimeter med en desimal.

Histologisk informasjon er viktig for behandling og videre vurdering av pasienter med føflekkreft. Satellitter i lærhuden (dermis) inkluderes i utredningen.

Analyse av vevsprøver

Vevsprøver sendes til histologisk analyse. Analysene kan være avgjørende for hvilken behandling pasienten får.

Ved mikroskopisk undersøkelse av pigmenterte mistenkelige føflekker baserer patologen seg på forekomst og lokalisasjon av atypiske melanocytter. Sammenpakking (aggregering) av atypiske melanocytter i basal overhud (epidermis) kan ses ved atypiske/dysplastiske føflekker og disse kan noen ganger være vanskelige å skille fra føflekkreft av overfladisk (superfisiell) spredningstype. Det finnes også noen uvanlige varianter, for eksempel desmoplastisk melanom, som ligner på godartede lesjoner og som dermed kan gi diagnostiske problemer.

Det finnes fire typer føflekkreft:

  • Føflekkreft av overfladisk spredningstype: Ved denne typen ses ofte store epiteloide (epitellignende) atypiske melanocytter som infilterer i overhuden (epidermis) sammen med en komponent som vokser ned i underliggende lærhud (dermis). Disse atypiske melanocyttene i lærhud blir annerledes, ofte mindre enn de i overhuden. Melanocyttene i overhuden sprer seg perifert (i ytterkantene) utenom den delen av lesjonen som vokser nedover i lærhuden. Derav navnet superfisiell spredningstype.
  • Nodulær føflekkreft: Ved denne typen føflekkreft ses ingen vekst av melanocytter i overhuden til siden av den invasive delen av svulsten. Sekundært kan tumorinfiltrasjon ses sentralt over lesjonen.
  • Pigmentflekk (lentigo) føflekkreft: Epidermis er tynn og atrofisk og dette indikerer tegn på solskader. Melanocyttene er spoleformet (har form som en spole/'fusiform') eller epiteloide (epitellignende), og vokser lineært i en eller flere cellelag basalt i overhuden.
  • Akralt lentiginøs (ligner på lentigo) føflekkreft: Da disse ses i fotsåle/håndflate, tå/fingre og under neglen er overhuden tykk med forlengede retelister (fortykket lag i overhuden mellom papillene). Ved denne typen føflekk ses store enkeltliggende atypiske melanocytter i basale del av overhuden.

Bildeeksempler

Slimhinne

Ved ondartede føflekker i slimhinnen ses det et variabelt mikroskopisk bilde og sjeldnere lymfocyttinfiltrasjon sammenliknet med føflekker på huden. Cirka 1/3 av føflekkene i nese- og munnhule er uten pigmentet melanin, det vil si at de ikke er burne/svarte, men ofte rødlig/rosa. Denne typen føflekkreft kan være vanskelige å skille fra andre kreftformer i slimhinnene. På grunn av dette brukes immunhistokjemi.