Medisinsk behandling ved føflekkreft

Det har skjedd dramatiske endringer i medikamentell behandling av føflekkreft de siste 5 årene.

Adjuvant behandling

Pasienter med tykke melanomer (> 4 mm) som er ulcererte eller med spredning til to eller flere lymfeknuter har stor risiko for residiv og tradisjonelt er under 50 % av pasientene i live etter 10 år. Adjuvant behandling er tilleggsbehandling som gis etter kreftoperasjon for å redusere risikoen for tilbakefall. I Norge har vi per i dag ingen godkjent adjuvant behandling for føflekkreft. I USA har man Ipilimumab og nivolumab. Adjuvant behandling med cytostatika har ikke vist noen effekt på overlevelse og er ikke etablert behandling for pasienter med føflekkreft.

Immunterapi

Føflekkreft er en immunogen svulst som er godt egnet for immunterapi. Det er påvist svulstspesifikke cytotoksiske T-celler (CTL) i metastaser fra føflekkreft og det er påvist immunrespons mot føflekkassosierte antigener i serum.

 

 

Signalhemmere (Targeted therapy)Oppdagelsen av mutasjon i genet som koder for serine-threonine protein kinase, BRAF V600E mutasjon, i mange melanomer gir en mulighet for ”targeted therapy”. BRAF inhibitorer (Zelboraf og Tafinlar) virker på melanomceller hos cirka 50 % av pasientene som har denne mutasjonen i tumor. BRAF hemmere har også effekt på spredning til hjernen. BRAF mutasjon kan påvises i melanomceller hos cirka 50 % av pasientene med føflekkreft i hud og hos ca 10 % av pasientene med føflekkreft i slimhinner. Både Zelboraf® og Tafinlar® gis som tabletter 2 ganger daglig. En eventuell behandlingseffekt er vanligvis raskt innsettende og med betydelig skrumping av tumor og bedring av symptomer. Varigheten av respons er imidlertid ikke sjelden relativt kortvarig (6-8 måneder). Etter en pause i behandlingen kan noen pasienter få ny effekt av BRAF hemmer ved rebehandling. De vanligste bivirkninger er diare, tørr hud, kløe, utslett, håravfall, fotosensitivitet som kan være svært uttalt, tretthet, betydelig ledd- og muskelsmerter og utvikling av godartete og ondartete svulster i huden. Tafinlar® har noe mindre fotosensitivitet enn Zelboraf®, men gir ofte feber og fortykkelse av huden. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å stoppe behandlingen på grunn av bivirkninger. Dette dersom symptomatisk behandling, dosereduksjon eller en behandlingspause ikke hjelper. Dosereduksjon mer enn 50 % anbefales ikke.Føflekkreft er relativt lite påvirkelig av nåværende cellegiftbehandling. Tilleggsbehandling med cellegift har ikke vist noen effekt på overlevelse og er ikke etablert behandling for pasienter med føflekkreft. Utenom kontrollerte kliniske forsøk er det kun aktuelt å tilby cellegiftbehandling til pasienter med spredning som ikke kan fjernes kirurgisk eller som bør strålebehandles.Dakarbazin (DTIC) er den mest brukte cellegift ved føflekkreft med spredning og gis intravenøst en gang hver 3. uke. Behandlingen gir relativt lite bivirkninger. Dersom det ikke oppnås effekt etter 2–3 kurer bør behandlingen avbrytes. Ved samtidige spredning til hjernen kan Temodal® (temozolomid) vurderes da dette sannsynligvis går lettere gjennom blod-hjerne-barrieren. Temodal® tas som tabletter en gang daglig i 5 dager hver 4. uke. Effekten er som ved DTIC.Ved manglende effekt av DTIC eller Temodal® kan eventuelt andre cellegifter vurderes dersom det ikke er aktuelt med BRAF hemmer eller immunterapi. Carboplatin® /Docetaxel® kan gis intravenøst hver 3. uke, men gir mer bivirkninger og ikke bedre effekt enn DTIC. Vinblastin gis intravenøst en gang pr. uke og cirka 7–10 % av pasientene har effekt av behandlingen. Det samme gjelder Docetaxel® (intravenøst ukentlig) og Lomustin® (CCNU) som tas som tabletter en gang hver 6. uke.Ved inoperable lokal spredning i slimhinner og/eller systemisk sykdom i slimhinner er det aktuelt å forsøke cellegiftbehandling. Regimene er de samme som for føflekkref