ERCP-undersøkelse

Spørsmål om ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreatografi)
Endoskopisk retrograd choledochopankreaticografi (ERCP) gjøres ved kreft i bukspyttkjertelen eller lever/galleveier. Undersøkelsen gir røntgenfremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang ved direkte innsprøyting av røntgenkontrastvæske inn i gangsystemene. Det gir også tilgang til både utvidet diagnostikk og en del behandlende inngrep på galleveier og bukspyttkjertel. Diagnostisk ERCP gjøres stadig sjeldnere, men kan fortsatt være aktuelt ved behov for vevsprøver (cytologisk eller histologisk).

Holdepunker for å utføre ERCP er:

  • Utredning ved uklare tilfeller (gangfremstilling og eventuelt børsteprøver eller vevsprøver)
  • Galleveisavlastning før operasjon
  • Symptomlindrende avlastning av galleveier og/eller bukspyttkjertelgang ved kreftsvulst som ikke lar seg fjerne kirurgisk
  • Lokal fjerning av kreft i papilla Vateri

Forberedelser

Bruker pasienten Plavix®, Pradaxa®, Xarelto®, Eliquis® eller Marevan®, og fastlegen ikke har bestemt noe annet, må han/hun stoppe å ta disse medisinene for å redusere risikoen for blødning i forbindelse med undersøkelsen:

  • Plavix® må stoppes 7 dager før undersøkelsen.
  • Pradaxa®, Xarelto® og Eliquis® må stoppes dagen før undersøkelsen.
  • Marevan® må stoppes 2 dager før undersøkelsen.

I tillegg tas INR kontroll 1-2 timer før avtalt undersøkelsestime. Bruker pasienten Albyl-E® kan han/hun fortsette med denne. Ta kontakt med undersøkelsesavdelingen dersom pasienten har kunstig hjerteklaff.

Pasienten skal faste de siste 6 timene før undersøkelsen. Er pasienten veldig tørst kan han/hun drikke 1 – 2 glass vann inntil 2 timer før undersøkelsen. Etter det kan han/hun skylle munnen uten å svelge noe. Har pasienten diabetes og bruker insulin, kan undersøkelsesavdelinge kontaktes for å få timeavtale tidlig på dagen. Tar pasienten livsviktige medisiner som ikke kan utsettes, kan undersøkelseavdelingen kontaktes for å få en timeavtale tidligere på dagen.

Pasienten tar med oppdatert medisinliste. Gi beskjed om tidligere allergiske reaksjoner på medisiner. 

Gjennomføring av undersøkelsen

 

Pasienten får smertestillende og beroligende etter behov på undersøkelsesenheten.  Under undersøkelsen ligger pasienten i mageleie/høyre skråleie. Til ERCP brukes duodenoskop, et spesielt gastroskop med sideoptikk og tilpasset instrumentkanal. Duodenoskopet blir ført forsiktig ned via munnen, spiserøret og magesekken, til tolvfingertarmen. Med hjelp av kameraet på endoskopet finner legen avløpsåpningen for den felles utførselsgangen til gallegang og bukspyttkjertelgang (papilla Vateri) til tolvfingertarmen. Vel på plass ved papilla Vateri brukes ulike tilpassede instrumenter gjennom instrumentkanalen på endoskopet. Et tynt kateter lirkes inn i bukspyttkjertelgang eller gallegang. Kontrastvæske sprøytes inn for å fremstille gangsystemet på røntgenbilder som tas samtidig. Om nødvendig kan en børste eller en biopsitang føres inn i gangen for å ta prøver. Avhengig av situasjonen kan trange partier utvides med ballong eller avhjelpes med stive plastrør eller metallnett (stenter).

Etter undersøkelsen

Etter undersøkelsen kan pasienten ikke spise eller drikke de 2-3 første timene. Pasientene kan ofte reise hjem samme dag, med mindre det er gjort inngrep som øker risikoen for komplikasjoner. Vanligvis må pasienten være en tid på sykehuset til  observasjon. Dette bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Avhengig av undersøkelsestype blir det gitt informasjon om spesielle oppfølgingstiltak med hensyn til diett.

Eventuelt prøvesvar foreligger vanligvis i løpet av en uke.

Dersom det er lagt inn en stent, må denne vanligvis fjernes eller byttes i løpet av 2-3 måneder med en ny ERCP.

Komplikasjoner

De fleste ERCP-undersøkelser forløper uten spesielle problemer, verken under eller etter undersøkelse. De fleste kan få litt sår hals og ha lette magesmerter etter undersøkelsen, blant annet luftsmerter.

Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt) er den mest fryktede komplikasjonen, og forekommer i 4–15% av tilfellene. Det er noen kjente risikofaktorer, først og fremst tidligere bukspyttkjertelbetennelse i forbindelse med ERCP og mistenkt papille-dysfunksjon, men de fleste betennelsene oppstår uten at en kan avdekke disponerende forhold. De fleste betennelser er heldigvis milde og innebærer kun magesmerter og et par ekstra sykehusdøgn, men nekrotiserende bukspyttkjertelbetennelser forekommer også med ikke ubetydelig dødelighet.

Andre, mindre hyppige komplikasjoner er galleveisbetennelse (kolangitt), og blødning eller perforasjoner etter endoskopisk papillotomi. Dersom dette oppdages under inngrep kan de vanligvis håndteres direkte uten behov for kirurgi eller annen inngripen. Senblødninger forekommer imidlertid også (innen et døgn), og vil ofte kreve ny endoskopisk undersøkelse med behandling.