Utskriftsdato (18.2.2019)

Fysisk aktivitet og trening under og etter kreftbehandling

Etter å ha fått en kreftdiagnose blir noen mindre aktive enn tidligere. Dette gjelder oftest de som får omfattende behandling. Mange vil oppleve at den fysiske kapasiteten er dårligere enn før eller at det er nødvendig å ta det med ro. Alikevel er det fint hvis du kan være noe aktiv.

Fysisk aktivitet kan være en hjelp for å mestre hverdagen som kreftpasient. Kreftbehandling kan vare lenge og det er derfor viktig å gjøre noe som gir deg energi både fysisk og mentalt.

Å bruke kroppen vil rette oppmerksomheten mer mot det friske i deg og gi deg mulighet til å oppleve at det er flere ting du kan gjøre til tross for sykdom. Husk også at fysisk aktivitet kan gi rom for hyggelige opplevelser sammen med andre.

Fysisk aktivitet kan også være med på å redusere bivirkninger og følgetilstander etter kreftbehandling. Generelt anbefaler vi at du trener med moderat til høy intensitet og eksempler på gode treningsformer er raske gåturer, skiturer, sykling, svømming, styrketrening og lignende. En viktig forutsetning er at du tar hensyn til følgetilstander som kan oppstå på grunn av sykdom og/eller behandling.

Forskning viser at ved noen kreftformer kan trening være med på å redusere risikoen for tilbakefall.

I tillegg kan fysisk aktivitet og trening bidra til:

  • Redusere bivirkninger som nedsatt muskelstyrke og kondisjon, kvalme og tretthet (fatigue)
  • Opprettholde og bedre fysisk funksjon
    Gi økt energi, overskudd og styrket selvbilde
  • Redusere angst og depresjon
  • Dempe stressymptomer
  • Bedre søvn
  • Minske risiko for benskjørhet (osteoporose)
  • Redusere overvekt
  • Redusere risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2

Det er allikevel ingen grunn til at du skal få dårlig samvittighet hvis det er begrenset hva du får gjort av trening i perioder, spesielt under pågående behandling. Flere studier har påvist god effekt av trening også etter gjennomgått kreftbehandling.

Hva er fysisk aktivitet og trening?

Noen eksempler på fysisk aktivitet kan være hagearbeid, husarbeid, rolig spaserturer og lignende som gjøres regelmessig.

Noen eksempler på trening kan være gåturer med høyt tempo, jogging, svømming/bassengtrening, styrkeøvelser og lignende som gjøres regelmessig. Et godt tips er å variere intensiteten av det du gjør. For eksempel legge inn noen motbakker hvis du går tur, eller gå/jogge litt raskere innimellom. Stavgang er også fint. Da øker du treningsintensiteten uten at det nødvendigvis kjennes for tungt. Det vil ikke være mulig for alle med en kreftdiagnose å oppfylle disse anbefalingene, siden man underveis i kreftbehandlingen ofte har forskjelling forutsetninger for å klare trening og fysisk aktivitet. Flere studier har påvist god effekt av trening også etter gjennomgått kreftbehandling.

Hvor hardt bør du trene?

Forskning viser at ved noen kreftformer kan trening være med på å redusere risikoen for tilbakefall og/eller bidra til å redusere bivirkninger og følgetilstander etter kreftbehandling. For å oppnå en slik effekt må treningen være av middels til høy intensitet. Det er likevel ikke alle som kan trene på et slikt nivå, det må derfor alltid avklares med din lege før du starter å trene under eller etter kreftbehandling.

Restitusjon og hvile

Ved styrketrening eller kondisjonstrening med moderat til høy intensitet vil musklenes funksjon reduseres under og etter treningsøkten. Etter at du har trent er det derfor viktig at muskulaturen får mulighet til å normalisere seg. Du vil da over tid kunne oppnå en bedring av den opprinnelige muskelfunksjon. Dette kalles restitusjon. Det betyr at du etter, for eksempel, en styrketreningsøkt for overkroppen, bør gi disse musklene mulighet til å hvile i 2–4 dager avhengig hvor hardt du har trent. I restitusjonsperioden kan du trene andre muskelgrupper eller kondisjon.

Under og etter kreftbehandling vil behovet for restitusjon og hvile mellom treningsøktene bli enda viktigere, siden kroppen blir/har blitt utsatt for behandling som kan redusere musklenes evne til å hente seg inn.

I periodene mellom treningsøktene er det viktig med et godt kosthold, nok søvn og hvile.

Når og hvordan kan du trene hvis du har en kreftdiagnose?

Det er noen symptomer eller tilstander som kan begrense muligheten for fysisk aktivitet og trening under/etter kreftbehandling (heretter kalt kontraindikasjoner). Hvis du har noen av de absolutte kontraindikasjonene skal du ikke trene, men hvis du har noen av de relative kontraindikasjonene kan du trene i samarbeid med behandlende lege og/eller fysioterapeut.

Absolutte kontraindikasjoner
  • Feber over 39 grader
  • Stor sykdomsfølelse
  • For lave trombocytter - under 10
  • Blødninger (neseblødninger)
  • Smerter som forverres av trening

 

Relative kontraindikasjoner
  • Smerter
  • Skjelettmetastaser
  • Uttalt fatigue (utmattelse)
  • Forverring av lymfødem

Behandlinger og følgetilstander som kan påvirke din treningskapasitet:

Cellegiftbehandling:

Cellegiftbehandling er en stor påkjenning for hele kroppen. Noen studier publisert de siste årene har vist at fysisk aktivitet og trening kan være positivt også når en gjennomgår slik behandling. Fysisk aktivitet eller trening bør involvere store muskelgrupper og være av moderat til høy intensitet. Noen eksempler på gunstig trening er rask gange, sykling, svømming eller skiturer. Aktiviteten bør tilpasses den enkelte og ha en varighet på mellom 15-60 minutter. Man bør generelt unngå tung belastning og spesielt under perioder hvor immunforsvaret er spesielt lavt. For noen vil det føles det umulig å skulle trene regelmessig under cellegiftbehandlingen. Da kan det være nok med rusleturer og noen lette knebøy og lignende. Rolige yogaøvelser kan også kjennes godt.

Under er det listet opp noen av de mulige bivirkningene av cellegiftbehandlingen som en bør ta hensyn til. Det er også svært viktig å ta hensyn til de absolutte kontraindikasjonene som er nevnt over.

Senebetennelser og ubehag i muskler og ledd

Cellegiftbehandling påvirker muskler og sener og klinisk erfaring har vist at risikoen for senebetennelser kan være økt under/etter kreftbehandlingen. Risikoen er størst de første ukene etter behandlingen, men kan også bli et varig problem. For å unngå senebetennelser er det viktig å vektlegge variasjon i treningen, samt å starte forsiktig når du skal begynne å trene deg opp. Varianter av trening kan være å gå turer i ulendt terreng, sykle, trening i basseng, gå med staver eller lignende.

Diffuse muskel- og leddsmerter eller stølhet og stivhet er vanlig under intensiv cellegiftbehandling, men går vanligvis gradvis tilbake. Hvis smertene er store eller plagene ikke avtar, bør lege kontaktes.

Nervesmerter i føtter og hender – polynevropati

Noen får plager med smerte, nummenhet (”putefølelse”) og kanskje også nedsatt kraft i føtter eller hender under/etter cellegiftbehandling.Ofte kan balansen blinedsatt og du kan få følelsen av å gå på puter. Har du slike plager bør du ta det opp med legen din siden det finnes medisiner som kan lindre. Tøyninger og lette øvelser for å bedre bevegeligheten, vedlikeholde styrken og øke blodsirkulasjonen bør legges inn i ditt treningsopplegg. Du kan også ha nytte av å bruke en fotrulle eller lignende for stimulering og trening av føttene.Spesifikke balanseøvelser anbefales.Behandling hos fysioterapeut dekkes etter gjeldende regler.

Svekket hjertemuskulatur

Noen typer kjemoterapi virker inn på hjertemuskulaturen. Hvis du får eller har fått en slik cellegift skal legen ha informert deg om det. Under behandling og de første 4–6 ukene etter avsluttet behandling anbefales trening med lett til moderat intensitet (altså trening der pulsen ikke blir så høy). Ved første legekontroll etter avsluttet behandling vil legen vurdere om disse restriksjonene skal opprettholdes.

Strålebehandling:

Som ved cellegiftbehandling, er det også ved strålebehandling gunstig å være fysisk aktiv. Fysisk aktivitet vil være med på å opprettholde bevegelighet i muskler og ledd, øke fysisk utholdenhet og forbedre livskvalitet. Den fysiske aktiviteten eller treningen bør involvere store muskelgrupper og være av moderat til høy intensitet. Eksempler kan være gange, sykling, svømming eller skiturer. Aktivitet bør tilpasses den enkelte og ha en varighet på mellom 15–60 minutter.

Til deg som har fått strålebehandling mot hjerte og/eller hals

Hvis du har fått stråling mot noen av disse områdene er det viktig å være klar over at noen pasienter kan få seneffekter i form av hjerte-og karsykdom senere i livet. Hvis du får noen av følgende symptomer, uansett hvor lenge det er siden du fikk strålebehandling, bør du ta kontakt med lege.

  • Betydelig redusert fysisk form
  • Plagsom tungpustenhet når du går i trapper, motbakker eller når du trener
  • Hevelser i bena
  • Smerter i brystkassen, halsen eller i armene ved anstrengelser
  • Uregelmessig, langsom eller svært hurtig puls
  • Besvimelsesanfall
  • Forbigående kraftløshet eller nedsatt følsomhet i en arm og/eller et ben
  • Forbigående talevansker eller synsforstyrrelser

Fatigue:

Personer som opplever fatigue, det vil si at man opplever vedvarende tretthet eller utmattethet, har ofte blitt rådet til å hvile mye og redusere sin fysiske aktivitet. Studier viser imidlertid at trening med lav til moderat intensitet kan redusere opplevelsen av fatigue. Trening vil også kunne øke kapasitet og yteevne til å utføre daglige gjøremål både under og etter kreftbehandling. Ved fatigue vil det være ekstra viktig å finne en god balanse mellom trening og restitusjon/hvile.

Lymfødem:

Et lymfødem kan oppstå på grunn av skader i lymfesystemet etter kirurgi eller stråling, eller det kan være direkte forårsaket av kreftsykdom i lymfesystemet.

Det er ikke vist at fysisk aktivitet kan utløse et lymfødem. Fysisk aktivitet fremmer sirkulasjon, leddbevegelighet, pust og velvære og er gunstig både hvis du har risiko for å utvikle eller allerede har utviklet et lymfødem. Hvis du har et lymfødem anbefales det å bruke kompresjonsplagg under fysisk aktivitet/trening. Du bør fokusere på holde leddbevegeligheten ved like, samt inkludere tøyninger og bevegelighetstrening i ditt treningsprogram. Fysisk aktivitet og trening er også viktig for å unngå overvekt. Nyere forskning har vist at overvekt kan være med på å forårsake og/eller forverre utviklingen av lymfødem.

Det anbefales å trene med moderat til høy intensitet og eksempler på gode treningsformer er raske gåturer, skiturer, sykling, svømming og lignende. Det er også anbefalt styrketrening med lett til moderat belastning på operert/behandlet arm eller ben.

Greit å vite

Bekkenbunnstrening

Urininkontinens forekommer ofte hos prostatapasienter etter kirurgi. De studiene som er gjort på bekkenbunnstrening for denne gruppen de siste 10 årene, viser at denne typen trening kan ha god effekt. Det kan være fornuftig å kontakte en fysioterapeut for å få tips om hvordan du kan trene. Kvinner som er operert for gynekologisk kreft kan også oppleve inkontinens og vil da også ha nytte av bekkenbunnstrening. Det kan være nyttig å få tips og veiledning av en fysioterapeut for å få tilrettelagt treningen best mulig for deg.

Rolig (lavintensitets-) trening

All trening må naturligvis tilpasses hvilken form du har i utgangspunktet. Studier viser at selv de som er i veldig dårlig form har effekt av moderat trening. En norsk studie har også vist at palliative pasienter, som er en gruppe med betydelig redusert fysisk funksjon, også hadde utbytte av svært rolig trening.

Yoga

Man må heller ikke glemme behovet for hvile og restitusjon. Mange som får/har fått kreftbehandling er plaget med stivhet i ledd, muskelsmerter og tretthet. De rolige tilpassede øvelsene i klassisk yoga viser seg å ha god effekt. Noen av effektene er god avspenning, mykere kropp og mindre kroppssmerter. Mange opplever at yoga hjelper mot smerte og ubehag de har blitt påført under behandlingen. Det er også vist at yoga kan ha god effekt ved søvnvansker etter kreftbehandling.