Behandling av kvalme ved cellegiftbehandling

De fleste cellegifter kan i varierende grad gi kvalme, brekninger og oppkast. I tillegg til kreftbehandling er det andre faktorer som også kan forverre eller forlenge tilstedeværelse av kvalme og oppkast, som smerter, angst, elektrolyttforstyrrelser, forstoppelse, fordøyelsesbesvær og utvikling av magesår.

For å forebygge kvalme/oppkast gis kvalmeforebyggende sammen med kuren og ved behov. I dag finnes effektive kvalmeforebyggende medikamenter som kan redusere bivirkningene betraktelig. 

Det skilles mellom akutt kvalme som oppstår de første 24 timene, og sen kvalme som oppstår senere enn 24 timer etter kur.

Akutt kvalme kan behandles effektivt med 5HT3-antagonister (serotoninantagonister), medikamenter som blokkerer bindingssetet for serotonin. Dermed hindres signalene til og fra hjernen som utløser kvalme og oppkast. Serotoninantagonister kombineres eventuelt med steroider. Dopaminantagonister (blokkerer dopamin) har også noe virkning på kvalme/oppkast. Aprepitant (blokkerer nevrokinin 1) gis ved svært kvalmefremkallende kurer, eller der annen behandling ikke virker.

Dersom standard kvalmeforebyggende og behandling av kvalme ikke er tilfredstillende, prøves andre behandlingsopplegg.

Forberedelser

Behandlingsopplegg mot kvalme velges ut fra hvor sterkt kvalmefremkallende den aktuelle cellegiften erfaringsmessig er. Ved angst eller betinget kvalme gis eventuelt angstdempende midler.

Gjennomføring

  • Optimal kvalmeforebyggende behandling startes fra første cellegiftkur for å motvirke forsterkning av kvalmereaksjon, som ofte skjer ved ny kur.
  • Kvalmeforebyggende behandling kan gis i tablettform (eller tilsvarende) 1-2 timer før cellegiftbehandling, eller cirka 15-30 minutter før behandling hvis det gis direkte i blodet.
  • Er pasienten allerede kvalm, gis legemidlene i blodet eller som stikkpille.

Ulike kvalmeforebyggende behandlingsopplegg

Lite kvalmefremkallende kurer

  • Metoklopramid (dopaminantagonist) intravenøst før cellegiftbehandling.
  • Metoklopramid peroralt inntil 3 ganger daglig.

Moderat kvalmefremkallende kurer

Ondansetron (5HT3-antagonist) peroralt x 2 daglig. Ved kvalme før kur, gis ondansetron intravenøst. Ved manglende effekt kan det gis x 3 eller byttes til annen 5HT3-antagonist (for eksempel tropisetron eller palonosetron).

Kraftig kvalmefremkallende kurer eller der annen behandling ikke hjelper

5HT3-antagonist, peroralt eller intravenøst. Kombineres med dexametason intravenøst ½–1 time før kur, videre x 2 intravenøst eller peroralt første døgn. I tillegg kan det gis en dopaminantagonist, for eksempel metoklopramid.

I noen tilfeller er tradisjonell kvalmebehandling ikke godt nok. Pasienten kan da behandles med aprepitant. Aprepitant anvendes ved sterkt kvalmefremmende kurer, samt hos pasienter der vanlig kvalmestillende behandling har sviktet i forbindelse med moderat kvalmefremmende kurer. Aprepitant gis peroralt 1 time før cellegiftbehandling og kombineres med dexametason og 5HT3-antagonist.

Behandlingen gjentas daglig dersom sterkt kvalmefremkallende kurer gis over flere dager.

Forsinket kvalme

Aprepitant i kombinasjon med dexametason og 5HT3-antagonist er å foretrekke ved høy risiko for forsinket kvalme og brekninger. Det er særlig pasienter som har erfart forsinket kvalme som bør få tilbud om denne behandlingen.

Betinget kvalme

Betinget kvalme er forventet kvalme som påvirkes av lukt-, smak- og synsinntrykk. Ved betinget kvalme kan beroligende medikamenter vurderes.

Ulike behandlinger

Oppfølging

Ondansetron kan virke forstoppende, og ved flere dagers bruk bør avføringsmidler vurderes.