Informasjon om hudstell ved strålebehandling

Hudreaksjoner vil som oftest oppstå i større eller mindre grad som følge av strålebehandlingen. Sykepleier, lege og stråleterapeut vil observere strålefeltet med jevne mellomrom. Dersom det oppstår problemer eller du lurer på noe, ta kontakt med personalet. 

Råd som  kan redusere og/eller lindre hudreaksjoner

Daglig vask/dusj av huden i strålefeltet anbefales, men for å irritere huden minst mulig bør du: 

  • unngå å skrubbe eller gni. Klapp huden tørr eller lufttørk.
  • bruke uparfymert såpe.
  • hvis strålefeltet er mot hodet, bruke en mild sjampo.
  • bruke mild deodorant. Du kan bruke en mild deodorant om armhulen er med i strålefeltet, så lenge det ikke er blitt irritasjon i huden. 
  • ikke ta karbad eller bade i svømmehall i behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden.

Du kan gjerne smøre huden i strålefeltet med uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet, kløe og irritasjon. Du kan smøres både før og etter stålebehandling, men huden skal være tørr før selve behandlingen. Produktene skal ikke inneholde metaller som for eksempel Zink. Fortsett å smøre huden i minst 2 uker etter avsluttet behandling. Dersom det blir hudløse områder skal det ikke smøres der. Ved økt tørrhet i huden, bør det være høyere fettinnhold i lotionen/kremen.    

Mild kortikosteroid krem  (for eksempel Hydrokortison® 1%) kan brukes ved kløe/irritasjon i strålefeltet etter avtale med personalet. 

Unngå direkte soleksponering av strålefeltet i behandlingsperioden. Strålefeltet skal så sant det er mulig være tildekket med fargede tekstiler. Solfaktor i stålefeltet frarådes i behandlingsperioden og til huden er tilhelet etter avsluttet strålebehandling.  Etter dette anbefales bruk av minimum solfaktor 30 og/eller tildekking av det bestrålte området i minst ett år.

Klær som dekker strålefeltet bør være skånsomme mot huden, for eksempel av bomull eller silke. Unngå klær som strammer i stråleområdet. En BH som ikke strammer kan brukes.

Dersom du får strålebehandling mot brystvegg, skal du helst ikke bruke silikonprotese i behandlingsperioden.  Bomullsprotese kan eventuelt benyttes da den er mer skånsom mot huden. 

Er det nødvendig med barbering i strålefeltet skal du bruke barbermaskin, ikke barberhøvel.

Unngå bruk av tape i strålefeltet. Selvheftende bandasjer, som for eksempel Mepilex Lite® kan benyttes.

Omslag med romtemperert saltvann (Natriumklorid 0,9 %) eller vann kan brukes ved behov for å rengjøre huden og dempe varmefølelse. Strålefeltet kan skylles eller det kan legges på fuktede kompresser i 5-15 minutter. Saltvann kan kjøpes på apoteket, eller du kan koke opp en liter vann og en spiseskje vanlig husholdningssalt. Som alternativ kan vann tilsatt noen få dråper babyolje brukes. 

Oppfølging

Strålereaksjoner i huden kan vedvare og/eller øke i 2 til 3 uker etter avsluttet strålebehandling. Målrettede tiltak som nevnt over skal fortsette til huden er godt tilhelet. Det tar vanligvis 4-6 uker etter avsluttet strålebehandling.

Dersom det utvikler seg sårdannelse med væsking og /eller vond lukt etter avsluttet behandling tar du kontakt med fastlegen din.

Herst PM. Prophylactic use of Mepitel Film prevents radiation-induced moist desquamation in an intra-patient randomised controlled clinical trial of 78 breast cancer patients. Radiotherapy and Oncology. 2014; 110: 137–143.

Taps E, Brandborg A, Vestergaard C, Buus S. Forebyggelse og behandling af akutte hudreaktioner hos kræftpasienter, der modtager ekstern strålebehandling for deres kræftsygdom. Klinisk retningslinje. 2013. Tilgjengelig fra Center for kliniske retningslinjer. http://www.cfkr.dk/retningslinjer/godkendte-retningslinjer/hud-og-slimhinder/forebyggelse-og-behandling-af-akutte-hudreaktioner-hos-kraeftpatienter,-der-modtager-ekstern-straalebehandling-for-deres-kraeftsygdom.aspx

Chan, RJ et al. Prevention and treatment of acute radiation-induced skin reactions: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. BMC Cancer. 2014; 14: 53.

Wong, RKS et al. Clinical practice guidelines for the prevention and treatment of acute and late radiation reactions form the MASCC Skin Toxicity Study Group. Support Care Cancer. 2013; 21:2933-2948.

The Radiation Oncology Group/ European Organisation for Reasearch and Treatment of cancer (RTOG/EORTC). Utarbeidet i 1985, forkortet utgave 1990.

Kedge EM. A systematic review to investigate the effectivneness and acceptability of intervention for moist desquamation in radiotherapy patients. Radiography. 2009; 15: 247-257.

Symptom Management Guidelines: Radiation Dermatitis. Klinisk retningslinje. Tilgjengelig. fra  BC Cancer Agency. http://www.bccancer.bc.ca/nursing-site/Documents/15.%20Radiation%20Dermatitis.pdf

McQuestion M. Evidence-based skin care management in radiation therapy: clinical update. Semin Oncol Nurs. 2011; 27: (2) 1 - 17.

Graham P et al. Randomized paired comparison of no-string barrier film versus sorbolene cream (10 % glycerine) skin care during postmastectomy irradiation. Int. J. Radiation Oncology Biol.Phys. 2004; 58: (1) 241-246.

Ryan JL, Ling M. Radiation dermatitis. Fra Up to date Jun 01, 2015 http://www.uptodate.com/contents/radiation-dermatitis?source=search_result&search=radiation+dermatitis&selectedTitle=1~31

Reitan og Schjølberg (2010). Kreftsykepleie. Pasient-utfordring-handling.  Oslo: Akribe Forlag A.S

Referanser