Medisinsk behandling ved bløtvevssarkom i arm, ben og trunkus

Hos voksne pasienter med bløtvevssarkom benyttes cellegift i økende grad som tilleggsbehandling til kirurgi. Det er grunn til å tro at effekten av cellegiftbehandling er størst blant pasienter med aggressive svulster.

ILP med tumornekrosefaktor (TNF) og melfalan kan være effektivt for å minske størrelsen av bløtvevssarkomer arm eller ben slik at amputasjon kan unngås. Erfaringer viser at opptil 75 % har nytte av behandlingen.

Ved Haukeland Universitetssykehus undersøkes det om varmebehandling av svulstområdet kan øke effekten av cellegiftbehandling ved høyrisiko bløtvevssarkom. Høyrisikogruppen velges ut etter blant annet pasientens alder, svulstens vevstype, grad av ondartethet, størrelse, beliggenhet og vekstmønster.

Ved fremskreden sykdom

Ved begrenset spredning, spesielt ved spredning til lunge kan sykdommen behandles med helbredende hensikt. Fullstendig fjerning av spredningssvulsterk kan gi langtidsoverlevelse hos 30–40 %. Ved svulster som er følsomme for cellegift og der hensikten er å helbrede sykdommen er det i de fleste internasjonale miljøer vanlig å kombinere cellegiftbehandling med kirurgisk fjerning av spredningssvulster.

Det har de senere år blitt mer vanlig å tilby pasienter med spredning lindrende cellegiftbehandling. Ved spredning gis doxorubicin alene eller i kombinasjon med ifosfamid eller dacarbazin. Ved manglende effekt kan gemcitabin og docetaxel være nyttig. Ixoten, Yondelis og Pazopanib har vist effekt ved visse histologiske undergrupper. Nye målsøkende medikamenter har man store forventninger til.