Kirurgisk behandling ved svulster utenfor CNS hos barn

Målsetningen ved all kirurgisk barnekreftbehandling er helbredelse med et minimum av senvirkninger.

Nevroblastom

Nevroblastom er en kreftform hvor prognosen er svært avhengig av barnets alder og typiske trekk ved svulsten. Behandling gis i henhold til dette. De aller fleste barna med nevroblastom blir operert som et ledd i kombinasjonsbehandlingen.

Wilms’ tumor 

Ved Wilms’ tumor, nyrekreft hos barn, er kirurgi svært sentralt.

Ondartete leversvulster

Ved ondartete leversvulster er kirurgisk fjerning en forutsetning for overlevelse. Hos barn med utbredt leverkreft, kan levertransplantasjon være et alternativ.

Rhabdomyosarkom  

Kirugisk behandling av rhabdomyosarkom utføres etter 4 til 5 kurer. Det er viktig med vid avstand til friskt vev, aller helst flere cm rundt hele svulsten. Svulsten må fjernes med en brem av friskt vev rundt. Å fjerne svulsten uten tilstrekkelig avstand til omliggende friskt vev, må unngås.

Non- rhabdomyosarkom bløtvevssarkom

Kirurgi er den viktigste behandlingen av non-rhabdomyosarkom bløtvevssarkom hos barn. Det foretrekkes operasjonsmetoder som bevarer arm og ben. Radikal kirurgi hos barn tillater derfor mindre marginer, kortere avstand til friskt vev, enn det som er akseptabelt hos voksne. Fullstendig kirurgisk fjerning kan være tilstrekkelig behandling for enkelte vevstyper. Selv om det ikke er tilrådelig med fullstendig kirurgisk fjerning primært, kan det være aktuelt med en åpen vevsprøve for å få stilt korrekt diagnose. Dessuten kan det ligge til rette for komplett kirurgisk fjerning etter behandling med andre behandlingmetoder som cellegiftbehandling og bestråling. Det er svært stor fare for lokalt tilbakefall ved non-rhabdomyosarkom bløtvevssakom, og aggressiv lokalbehandling er derfor nødvendig og bør tilstrebes primært.

Osteosarkom

Kirurgi ved osteosarkom har tre mål. Det viktigste er at tumor fjernes i sin helhet med god avstand til friskt vev, deretter er det viktig å bevare best mulig funksjon og at resultatet blir kosmetisk tilfredstillende, hvis mulig. Den endelige kirurgien må planlegges slik at svulsten, med arr og stikk-kanal etter vevsprøve, fjernes i sin helhet med en god brem av friskt vev rundt seg.

Kirurgi kan innebære operasjon som bevarer arm eller ben, amputasjon eller rotasjonsplastikk. Ved rotasjonsplastikk monteres ankelen på kneets plass rotert 180 grader, slik at fotbladet kan styre en leggprotese, og ankelen vil fungere som kneledd. Metoden som velges er avhengig av svulstens beliggenhet og utbredelse. I dag behandles de fleste osteosarkompasientene med kirurgi med bevaring av arm eller ben og med gjennoppbygging (rekonstruksjon) av skjelett- og bløtdelsdefekter. Ulempene ved kirurgi som bevarer arm eller ben er en betydelig fare for komplikasjoner i form av infeksjoner, brudd, komplikasjoner på grunn av implantater og lokalt tilbakefall.

Spredningssvulster må fjernes operativt dersom behandlingen skal være helbredende. Siden de fleste spredningssvulster finnes i lungene innebærer dette kirurgisk åpning av brystkassen (torakotomi). Selv om det kun er tegn til spredning i én lunge ved bildediagnostisk undersøkelse, finnes det som regel små spredningssvulster også i den andre lungen. Det er derfor viktig at begge lunger gjennomsøkes. Fordelen med lungespredning ved osteosarkom er at de er harde og lett kan identifiseres ved palpasjon. Pasienter med kun en enkelt spredningssvulst ser ut til å ha like god prognose som de med lokalisert sykdom.

Ewing sarkom

Ewing sarkom familien er en systemisk sykdom, det vil si en sykdom som påvirker hele kroppen. Men det er uhyre viktig med lokal kontroll for å få et godt behandlingsresultat. Behandlingen består vanligvis av cellegiftbehandling etterfulgt av radikal kirurgi. Det er svært viktig at stikk-kanalen etter vevsprøve fjernes med gode avstand til friskt på alle kanter. Man tilstreber vid kirurgisk fjerning av svulsten, det vil si at man fjerner flere centimeter med friskt vev i alle retninger. Kirurgien bør kombineres med strålebehandling etter operasjonen når effekten av cellegift er dårlig. Strålebehandling bør også gis når svulsten er fjernet uten eller med liten avstand til omliggende friskt vev.