Medisinsk behandling ved svulster utenfor CNS hos barn

Ved svulster utenfor CNS hos barn brukes en rekke ulike cellegifter i forskjellige kombinasjoner før og etter operasjon.

    Det er kun stadium 4 nevroblastom, hvor det er spredning til skjelett, lymfeknuter, benmarg, lever eller andre organer, som har HMAS som del av behandlingen. Behandling ved tilbakefall er individuell, men muligheten til helbredende behandling er ofte begrenset.

    Cellegift som fortrinnsvis benyttes ved rhabdomyosarkom er ifosfamid (I), vinkristin (V), actinomycin D (A) og eventuelt doksorubicin (Do). I hovedtrekk består behandlingen av 4 IVA-kurer før operasjon eventuelt supplert med doksorubicin. Etter operasjon gis 5 kurer med IVA eventuelt supplert med bestråling. I etterkant vil man i enkelte tilfeller gi vedlikeholdsbehandling med cellegiftene vinorelbin og cyklofosfamid i lave doser over en periode på 6 måneder.

    Nytten av cellegift i behandlingen av non-rhabdomyosarkom bløtvevssarkomer er omdiskutert. Det er rapportert respons på cellegift for enkelte vevstyper, men generelt sett er non-rhabdomyosarkom bløtvevssarkom mye mindre sensitiv for cellegift enn rhabdomyosarkom.

    Ved osteosarkom kombineres ofte flere behandlingmetoder. Dette innebærer cellegiftbehandling før operasjon, så kirurgi og deretter cellegiftbehandling etter operasjon. Hensikten med cellegiftbehandling før operasjon er tidlig behandling av mikrometastaser og for å redusere svulstens størrelse og blodtilførsel, slik at kirurgien blir enklere. Effekt av cellegift vurderes i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. De cellegifttypene som virker best ved osteosarkom er doksorubicin, cisplatin, høydose metotreksat og ifosfamid.

    Ewing tumor familien (ETF) er svært sensitiv for cellegift som ifosfamid, cyklofosfamid, doksorubicin, vinkristin, actinomycin D og etoposid. En kombinasjon av ulike typer cellegift med utfyllende virkningsmekanismer har bedret den sykdomsfrie overlevelsen. Ved å benytte G-CSF i behandlingen har man kunnet intensivere behandlingen, enten ved å gi høyere doser cellegift eller ved å redusere intervallet mellom kurene. For barn som har sykdom med spredning har man intensivert behandlingen ved å gi høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS). Busulfan er en viktig komponent i høydosebehandling ved Ewing tumor familien.