Svulster utenfor sentralnervesystemet hos barn

 

Kreft hos barn

Kreft forekommer i alle aldersgrupper, selv om forekomsten generelt øker med stigende alder. Det er imidlertid store forskjeller mellom kreft i barnealder og kreft i voksen alder, noe som for en stor del skyldes at barn får helt andre krefttyper enn voksne.

Kreft hos barn fordeler seg med cirka 1/3 hver på leukemi, svulster i sentralnervesystemet (hjerne/ryggmarg) og kreftsvulster andre steder i kroppen, fordelt på en rekke forskjellige krefttyper. Forekomsten av de ulike kreftformene er aldersavhengig. Enkelte svulsttyper forekommer nesten utelukkende hos de minste barna, mens store barn og tenåringer oftere får krefttyper som også forekommer hos voksne.

Kreft hos barn utgår ofte fra umodne, udifferensierte celler (blastomer) eller fra bindevev (sarkomer), mens kreft hos voksne oftere utgår fra overflatevev (karsinomer).

Generelt har kreft hos barn bedre prognose enn kreft hos voksne, men det er stor variasjon fra krefttype til krefttype. Det er innen kreftbehandling av barn at legevitenskapen har gjort noen av sine aller største fremskritt, og med dagens behandlingsmetoder regner man at cirka tre av fire barn med kreft blir helbredet, alle kreftformer sett under ett.

Svulster utenfor sentralnervesystemet hos barn

En solid svulst er en lokalisert fast svulst, i motsetning til for eksempel blodkreft eller lymfekreft som er systemisk sykdom.

Svulster utenfor det sentrale nervesystemet (CNS) hos barn, det vil si svulster utenfor hjernen og ryggmargen, inkluderer en rekke ondartede svulster av ulik karakter.

De vanligste krefttypene er:

Nevroblastom

Nevroblastom er embryonale svulster som utgår fra det sympatiske nervesystem, som er en del av det viljestyrte nervesystemet. Nevroblastom fins først og fremt i binyrene, men også i nerveknuter som er lokalisert langs ryggraden. De fleste tilfellene diagnostiseres hos barn under 5 år.

Wilms tumor

Wilms tumor,ondartet nyresvulst hos barn, utgjør 90 % av nyrekrefttilfellene hos barn og er en krefttype med gjennomgående god prognose. 80 % av tilfellene diagnostiseres hos barn under 5 år. 

Geminalcellesvulster

Geminalcellesvulster utgår fra primitive (ikke utviklete) germinalceller. Rundt 50 % av svulstene er godartete. Om svulsten er ondartet  avhenger av differensieringsgrad av cellen som gjennomgår en omdannelse fra å være godartet til å bli ondartet (malign tranformasjon). Halvparten av tilfellene er lokalisert til kjønnskjertlene, 25 % nedre del av bekkenet mot halebenet (sacrococcygealt), 20 % i sentralnervesystemet og resten kan oppdages nærmest over alt ellers i kroppen. De fleste og særlig de godartete oppdages i første leveår, men germinalcellesvulster kan oppdages i alle aldersgrupper.

Ondartete leversvulster 

2/3 av leversvulstene er ondartete. Hyppigst forekommer hepatoblastom som er utviklet fra fostervev og hepatocellulært karsinom som utgår fra leverceller.

Sarkomer

Sarkom er ondartede svulster som oppstår i binde- og støttevev.  Hovedgruppene er bløtvevssarkomer og bensarkomer.

60–70 % av bløtvevssarkomene er rhabdomyosarkom, og 20 til 30 % er non-rhabdo bløtvevsarkomer. Rhabdomyosarkom oppstår i primitive mesenkymale celler som har anlegg for å utvikle seg til muskelceller. Non-rhabdo bløtvevsarkom er en gruppe med mange forskjellige sjeldne tumortyper med stor variasjon.

Osteosarkom er ondartet svulst i benvev og er svært sjelden hos små barn. Hovedsvulsten oppstår ofte i de lange rørknoklene. 2/3 av alle osteosarkom hos barn oppstår omkring kneet.

Ewing sarkom og Ewing tumorfamilien (ETF) er en uensartet gruppe av ondartete svulster som inneholder Ewing sarkom og Askin tumor (Ewing sarkom i brystveggen). Disse oppstår som regel i benvev, men kan også oppstå i bløtvev.

Les mer...

Forekomst

I 2012 fikk 70 barn (0–14 år) i Norge solid svulst utenfor sentralnervesystemet. Av disse var 39 gutter og 31 jenter.

Det er hvert år mellom 120 og 150 nye krefttilfeller hos barn under 15 år i Norge. Disse utgjør mindre enn 1 % av det samlede antall krefttilfeller i befolkningen.

Hos voksne har krefthyppigheten i befolkningen økt siden Kreftregisteret startet sin registrering i 1952, noe som i stor grad tilskrives livsstilsfaktorer, men også simpelthen at befolkningen generelt er blitt eldre. Hos barn er det også i mange land beskrevet økende insidens av kreft, men i Norden har man ikke med sikkerhet kunnet påvise en tilsvarende økning fra cirka 1980 til i dag.

Den økte insidensen gjennom de tidligste registreringsårene antar man skyldes at registreringen etter hvert ble mer fullstendig. Hos barn er ytre faktorer av mindre betydning som årsak til kreft enn hos voksne, fordi slike faktorer oftest har lang latenstid og derfor ikke har tid nok til å forårsake kreft i barnealder.

Antall og andel tilfeller barn under 15 år ved diagnose diagnostisert med kreft i perioden 2005-2014. (Diagnosegruppene I-XII uten undergrupper.)