Utredning ved lymfekreft hos barn

 Ved utredning av lymfekreft hos barn gjøres en klinisk undersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser og det tas vevsprøve.

Klinisk undersøkelse

Kliniske undersøkelser Legen gjør en klinisk undersøkelse hvor det gjøres en generell status med vekt på sykelig kjertelsvulst og forstørrelse av lever eller milt. Funn tegnes gjerne inn på kroppsfigur og mål påføres.

Videre vil barnelegen kartlegge B-symptomer som vekttap, feber, sykelig nattesvette eller andre allmennsymptomer.

Blodstatus og urinprøve tas.

Bildediagnostiske undersøkelser

Utredningen gjøres i nært samarbeid mellom barnekreftlege, røntgenlege og patolog. Ved Hodgkins lymfom må også kreftlege med ansvar for strålebehandling konsulteres under utredningen slik at alle aspekter for eventuell senere strålebehandling tas best mulig hensyn til.

  • Ultralyd av alle perifere kjertelområder og av buken med tanke på affeksjon i lever, milt eller para-aortale lymfeknuter.
  • Røntgen av lungene tas regelmessig ved alle typer lymfom.
  • CT buk/bekken er standard undersøkelse ved utredning av lymfomer.
  • CT av hals ved svulst på hals. 
  • CT av lunger (med armhuler) er standard undersøkelse ved utredning av lymfomer. Ved mistanke om affeksjon av brystveggen og/eller hjerteposen, kan det være aktuelt å supplere med MR eller ultralyd. 
  • Eventuelt supplere det med MR av affiserte områder på hals, i brystskilleveggen og bakre bukvegg. Dette kan danne basis for senere oppfølging med MR slik at stråledosen kan reduseres for pasientene i oppfølgingsfasen. Noen funn egner seg bedre for oppfølging med CT, spesielt i brystkasse/lunge.
  • PET-CT bør gjøres før behandlingstart, spesielt ved Hodgkin lymfom 
  • MR av hode og ryggmarg ved mistanke om affeksjon av sentralnervesystemet. Korrekt bruk av kontrast og signalssekvenser kan være viktig for optimal vurdering av affeksjon i sentralnervesystemet og/eller hjernehinner.
  • MR av akseskjelett (ryggrad og bekken) ved mistanke om skjelettaffeksjon eller for å vurdere graden av generalisering i skjelett/flekkvis affeksjon i benmarg. Skjelettscintigrafi har normalt ingen plass i utredningen av maligne lymfomer.

Celle- og vevsprøver

Cellene i blod- og lymfesystem har sitt utspring fra stamcellene i benmargen. Ved lymfom gjøres en benmargundersøkelse.

  • Benmargsutstryk – den viktigste grunnen til å gjøre et benmargsutstryk er å se på antall blaster i benmargen for å avgjøre om det er Non-Hodgkin lymfom eller leukemi.  
  • Benmargsbiopsi fra hoftekammen (crista iliaca) skal alltid tas ved mistanke om lymfom. Noen typer lymfom med ofte fokal affeksjon av benmarg vil best kunne oppdages ved biopsi. I tillegg kan det histologiske bilde gi diagnostisk informasjon som ikke fremkommer på et utstryk. Ved Hodgkin lymfom er biopsi den eneste egnete metode for å oppdage benmargsaffeksjon, og bør i tilfeller der deteksjon av benmargsaffeksjon får terapeutisk konsekvens, tas fra begge hoftekammen.

Selv om diagnosen ofte stilles på nålebiopsier, må man ta en fullstendig åpen lymfekjertelbiopsi for å få bilde av vevsstrukturen.

Analyse av celle- og vevsprøver

Det har skjedd en positiv utvikling innen utredning av lymfekreft de siste 10 til 15 årene. Nye fremskritt innen immunologi og forskning på arvematriale (DNA) og spesielt bruk av immunfenotyping i utredningen, har gitt en bedre klassifisering og sikrere diagnose i enkelttilfeller.

Skjematisk oversikt over utredning

Hjerte-, lunge- og nyrefunksjonsundersøkelser

Pasienter som skal gjennomgå belastende cellegift- og/eller strålebehandling, bør få undersøkt funksjonen til utsatte organer før behandlingsstart.

Aktuelle problemstillinger der funksjonsundersøkelser er aktuelt er:

  • hjertefunksjonsundersøkelse (antracykliner som påvirker hjerrte i høye doser, likeledes strålebehandling mot deler av hjertet)
  • nyrefunksjonsundersøkelse, GFR (når medikamenter som påvirker nyrefunksjonen skal brukes, som for eksempel ifosfamid, eller det er aktuelt å gi strålebehandling mot nyreregionen)
  • lungefunksjonsundersøkelse (strålebehandling av brystkasse/lunge, potesiell lungetoksisk cellegiftbehandling, for eksempel bleomycin)  

Øre-/nese-/halsundersøkelse 

Gjøres ved affeksjon av lymfeknuter på hals eller ved affeksjon/mistanke om affeksjon og øre/nese/hals-området.

Tannlegebehandling

Pasienter som skal gjennomgå cellegiftbehandling som forventes å kunne gi alvorlig benmargsdemping bør undersøkes av tannlege med tanke på å forebygge infeksjon. Pasientene og foresatte skal samtidig instrueres og gis råd vedrørende tannhygiene. Tannlegeundersøkelse er obligatorisk før strålebehandling av kjeveregionen, også når få eller ingen endelige tenner er frembrutt.

Nedfrysning av sæd

Gutter i kjønnsmoden alder som skal ha cellegift- eller strålebehandling under mellomgulvet, må informeres om mulighetene for nedfrysning av spermier. Dersom det er aktuelt, bestilles time på Kvinneklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF eller St. Olavs Hospital HF.

Nedfrysing av eggstokklvev

Dette er en eksperimentell prosedyre som etter individuell vurdering kan diskuteres for jenter som har høy risiko for varig ufruktbarhet etter den planlagte behandlingen.