Strålebehandling ved kreft i analkanalen

Lite eller moderat aggressive (høyt til moderat differensierte) T1 svulster, som er mindre enn 1 cm og uten lymfeknutespredning, behandles med 2 Gy`s fraksjoner til 54 Gy, med margin. Nærliggende lymfeknuter tas ikke med i strålefeltet da risiko for mikroskopisk sykdom er liten.

Ved aggressive (lavt differensierte) T1 svulster, T1 svulster større enn 1 cm og T2 svulster uten påvist lymfeknutespredning, er anbefalt stråledose:

  • 54 Gy mot modersvulsten og lymfeknutespredning med margin
  • 46 Gy mot riskoområder for spredning

 Ved avanserte modersvulster (T3-T4, uten lymfeknutespredning og alle med lymfeknutespredning) er anbefalt stråledose:

  • 58 Gy mot modersvulsten og lymfeknutespredning med margin
  • 46 Gy mot risikoområder for spredning

Ved Pagets sykdom kan lokal strålebehandling være et godt alternativ til operasjon. Disse sjeldne tilstandene bør vurderes av kreftspesialist og kirurg.

Bivirkninger som kan oppstå under behandling

Akutte bivirkninger, 0-3 måneder fra start av strålebehandlingen, rammer først og fremst celler med rask celledeling. De fleste akutte bivirkninger er normalisert i løpet av seks uker etter behandlingen.

I kombinasjonsbehandlingen for kreft i analkanalen er det strålebehandlingen som gir de fleste akutte bivirkningene, mens cellegiften er hovedansvarlig for en lett til moderat benmargsdepresjon. Det ses særlig nedsatt antall hvite blodceller.

Den akutte stråleskaden mot bekkenet rammer særlig tynntarmslimhinnen, germinalceller og hud, men også slimhinne i tykk-/endetarm, og urotel i urinveier og i skjede.

Alle pasienter vil i varierende grad oppleve betennelse i huden i løpet av strålebehandlingen. Mest utsatt er området rundt endetarmsåpningen, mellom setehalvdelene, i ytre kjønnsorganer og i lyskene. Huden blir rød og sår, og det kan oppstå overfladiske sår.

Mange får også tarmbetennelse med diaré, hyppig avføring og avføringstrang samt mavesmerter. Dette avhenger av hvor mye tarm, spesielt tynntarm, som ligger nede i bekkenet og dermed blir inkludert i strålefeltet. Slimhinnene i skjeden blir såre.

Trøtthetsfølelse (fatigue) og redusert appetitt er vanlig.

Germinalcellene er derimot svært følsomme for strålebehandling. Skaden blir varig og fører til sterilitet hos kvinner siden eggstokene oftest er inkludert i strålefeltet. Menn kan også bli sterile da testiklene kan være vanskelig å skjerme tilstrekkelig bort fra strålefeltet.

Hvis det er aktuelt gis pasienten tilbud om nedfrysing av sæd før strålebehandlingen starter.