Utskriftsdato (25.5.2018)

Generell informasjon om cellegiftbehandling

Normale celler i kroppen har innebygde reguleringsmekanismer for celledelingen. Ved kreft fungerer ikke lenger reguleringen av celledelingen slik den skal, og kreftcellene deler seg ukontrollert. På denne måten skjer det en opphopning av kreftceller og etterhvert vil det dannes en kreftsvulst.

Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å svekke og drepe kreftcellene. Det finnes mange forskjellige typer cellegift, alle virker hemmende på celledelingen i kroppen.

Cellegiften fraktes med blodet ut til celler og vev. Når cellegiften kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i kreftcellene. Dette fører til at celledelingen hos kreftcellene stanses eller hemmes og kreftcellene dør.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Cellegiftbehandlingen kan ha ulike formål:

  • Helbredelse
  • Gjøre svulsten mindre før operasjon eller strålebehandling
  • Drepe kreftceller som kan finnes andre steder i kroppen etter operasjon eller strålebehandling
  • Holde sykdommen i sjakk og hindre eller minske plager som svulsten(e) forårsaker.

Behandlingen som gis vil være tilpasset deg og din sykdom, og det er viktig at du vet hva som er hensikten med den behandlingen du får.

Hvordan foregår behandlingen?

Det er vanlig å ta blodprøve for å se om blodverdiene er i orden før behandlingen starter. Har lege bestemt at du skal ha medikamenter for å motvirke kvalme eller allergi, så skal du ta dem før du kommer til sykehuset for behandling. Cellegift kan gis på flere måter. Vanligst er direkte inn i blodet (intravenøst) eller som tabletter. Dosen cellegift som gis, er beregnet ut i fra en balanse mellom det man vet friske celler tåler og mengden som må til for å oppnå den ønskede effekt på kreftcellene. Det tas hensyn til høyde og vekt ved beregning av dosen. Ofte kombineres flere typer cellegift. Det gjør behandlingen mer effektiv, fordi de ulike stoffene angriper kreftcellene på forskjellige måter.

 

 

Bivirkninger og komplikasjoner

De forskjellige typer cellegift kan gi ulike bivirkninger. Hvilke bivirkninger den enkelte opplever er avhengig av flere forhold, blant annet hvilken type cellegift som gis. Det kan også variere fra person til person. Vi kan ikke på forhånd vite akkurat hvordan du vil reagere på cellegift. Effekten av behandlingen er den samme uansett om man får bivirkninger eller ikke. Eventuelle bivirkninger vil som regel avta og bli borte noen uker etter avsluttet behandling.

Bivirkninger oppstår fordi alle cellegifter som brukes i behandling av kreft, også virker på normale celler. Normale celler tåler cellegiften bedre enn kreftceller, og grunnen til at skadene på normale celler ikke er så store, skyldes at normale celler har større evne til å reparere seg selv.

Cellegift påvirker fruktbarheten hos begge kjønn, og det kan være aktuelt å lagre egg- eller sædceller før behandlingen starter.

De vanligste bivirkningene er:

Kvalme:

Ubehaget oppstår fra noen timer etter at kuren har startet og kan fortsette i timer eller dager etter avsluttet kur. Ved enkelte cellegiftkurer kommer kvalmen først etter noen dager. Kvalmestillende  medikamenter gis rutinemessig ved de fleste cellegiftkurene.

Tretthet:

Mange vil føle seg slitne og mangle overskudd i perioden med behandling. Det er vanlig å oppleve tretthet første uken etter en cellegiftkur. Noen opplever redusert hukommelse og oppmerksomhetsevne.

Håravfall:

Noen typer cellegift kan gjøre at man blir tynnere i håret, mens andre gjør at man mister alt håret på hodet og kroppen. Håret vokser ut igjen etter avsluttet behandling.

Nedsatt immunforsvar:

Immunforsvaret vil vanligvis bli svekket syv til fjorten dager etter at cellegiftkuren ble startet. Årsaken til at immunforsvaret svekkes er at de fleste cellegifter påvirker produksjonen av hvite blodlegemer. Lavt antall hvite blodlegemer øker risikoen for infeksjoner. Infeksjon i denne fasen kan utvikle seg raskt og bli svært alvorlig.

Fortell helsepersonell hvilke plager du opplever! Da kan man sammen finne ut hva som er god og riktig behandling for deg. Mange sykehus har et palliativ team. De har spesialkompetanse i symptomlindring  og kan bistå om plagene er vanskelige å lindre med vanlig behandling.

Forholdsregler

Arbeidsevne:

Det er mulig å bli værende i jobb i perioden du får cellegiftsbehandling. Sammen med arbeidsgiver kan du finne gode løsninger som gjør det mulig å være i arbeid på tross av sykdom og behandling. For noen personer kan det derimot være umulig å stå i jobb under sykdomsperioden. Det kan allikevel finnes muligheter for å holde kontakten med arbeidsplassen under sykdomsfravær.

Fysisk aktivitet og hvile:

Vi vil oppfordre deg til å leve så normalt som mulig. Det er bra å mosjonere hver dag, men det er viktig å finne en balanse mellom fysisk aktivitet og hvile. Gi deg selv lov til å hvile mer enn du gjør til vanlig. For mange kan flere korte turer om dagen fungere bedre enn én lang tur.

Mat og drikke:

Behandling med cellegift kan føre til dårlig matlyst. Generelle råd er at det ofte er lettere å få i seg kald mat enn varm mat, salt mat i stedet for søt mat og flytende mat fremfor fast mat. Vær også oppmerksom på at noen opplever at smakssansene endres under behandlingen. Det kan i noen tilfeller være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider og/eller ulike typer næringsdrikker som du kan kjøpe på apoteket. Ved langvarig cellegiftbehandling kan spyttsekresjonen nedsettes. Dette gjør at man lettere kan få hull i tennene. Godt munnstell og forsiktig tannpuss er derfor viktig for å forbedre matlysten og øke velværet.

Rett før en cellegiftkur kan det være lurt å spise et lett måltid, for eksempel ristet loff og en kopp te. Vi anbefaler at du unngår store og tungt fordøyelige måltider de første dagene etter en cellegiftkur. Det er imidlertid viktig at du drikker godt fordi avfallsstoffene etter cellegiften skilles ut gjennom urinen. Prøv å drikke endel vann, helst to liter i døgnet. Det er ikke noe forbud mot alkohol, men vis måtehold da grensen for hva du tåler kan være endret.

Medisiner og kosttilskudd:

Enkelte medisiner og kosttilskudd kan redusere effekten av cellegiftbehandlingen. Det er viktig å informere om hva du pleier å ta av medisiner og kosttilskudd, og spør gjerne om råd før du starter med noe nytt.

Infeksjon:

For å unngå infeksjon er det viktig med god personlig hygiene. Vær også nøye med hånd- og munnhygiene. Unngå nærkontakt med mennesker med smittsom sykdom. Vær også nøye med håndtering av mat. Skyll frukt, bær og grønnsaker grundig. Spis ikke rått kjøtt eller fisk, og heller ikke modnings- og muggost. Egg fra godkjent, norsk egg-pakkeri kan spises.

Røyking:

Røyking under behandling med cellegift kan forverre vanlige bivirkninger og redusere effekten av behandlingen. Det finnes en rekke behandlingsmuligheter og ressurser som kan hjelpe deg med røykeslutt.

Sol og solarium:

Behandling med cellegift kan gi hudreaksjoner i sola. Det kan være at du blir lettere solbrent, får utslett, kløe og lignende. Avhengig av hudtypen så er det individuelt hva den enkelte tåler. Generelt gjelder det å begrense solingen de første dagene etter behandlingen, og bruk solkrem og beskyttende klær.

Seksualitet:

Du kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden. Det kan være at situasjonen du er i og behandlingen du får, gir nedsatt lyst. Små rester fra behandlingen med cellegift vil skilles ut gjennom hud og slimhinner. Ønsker du å beskytte partneren din kan dere velge å bruke kondom de første tre til fire dagene etter kur.

Bilkjøring:

Det er vanskelig på forhånd å vite hvordan behandlingen med cellegift vil påvirke din kjøreevne. Et råd er å la bilen stå den første gangen du får cellegift så du får erfart hvordan behandlingen påvirker deg. Dersom legen ikke har gitt deg føringer for om og når du ikke skal kjøre, er det opp til deg å vurdere om du er i stand til å kjøre.

Hygiene:

I forbindelse med cellegiftbehandlinger det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter fra cellegiften skilles ut gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur.

Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk
  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe
  • Kast bind og bleier i en egen plastpose
  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

Dersom du  følger forholdsreglene som nevnt ovenfor, kan du trygt omgås andre akkurat som før - også barn og gravide. Man bør dog unngå nærkontakt med de som har symptomer på infeksjonssykdom.